Til hovedinnhold

Planlegger verdens lengste flytebro

Planlegger verdens lengste flytebro

Publisert 30. august 2017
Flytebroen over Bjørnafjorden er unik i internasjonal sammenheng og så avansert rent teknologisk at selv forskerne blir satt på prøve.

Statens vegvesen har knyttet til seg internasjonal brukompetanse og ledende norsk offshorekompetanse på flytende konstruksjoner, for å lage en sikker og kostnadseffektiv konstruksjon for kryssing av brede, dype fjorder.

– Dette blir verdens lengste flytebro om den blir realisert, sier Xu Xiang i prosjektgruppa til Statens vegvesen.

Fergefri E39

De er godt i gang med planleggingen av nye E39 mellom Kristiansand og Trondheim. I den forbindelse ønsker de å krysse den nær fem kilometer brede og 550 meter dype Bjørnafjorden i Hordaland. Fjorden er vanskelig å krysse med konvensjonelle brokonstruksjoner, noe som har ført til at det nå jobbes med alternative løsninger.

Statens vegvesen bruker modelltester for å få viktig informasjon om hvordan flytebroen reagerer på ekstrembølger og strøm. Illustrasjon: Statens vegvesen

– Dette er første del av en rekke modellforsøk. Vi gjennomfører kompliserte dynamiske analyser, slik at vi får svar på hvordan flytebroen beveger seg i ulike type bølger, sier Øyvind Nedrebø, prosjekteringsleder i Statens vegvesen.

Statens vegvesen har sammen med eksterne ingeniørmiljø utviklet flere flyteelement som kalles pungtonger, som nå testes hos SINTEF Ocean i Trondheim. I Havlaboratoriet blir pungtongene utsatt for ekstreme bølgesituasjoner. Bruen skal for eksempel kunne tåle en skipspåkjørsel og deretter bli utsatt for en 100-årsstorm (uvanlig sterk storm), uten at bruen i mellomtiden er blitt reparert.

Krevende modelltester

– Vi har aldri før gjennomført et likende modellforsøk her i Havlaboratoriet. Dette er veldig spennende. Blir flytebroen over Bjørnafjorden vellykket, vil vi nok se flere slike broer i Norge i fremtiden, sier Reza Firoozkoohi, prosjektleder i SINTEF Ocean.

Det er to ulike flytebrokonsepter som testes ut. Den ene har ankerlinje til sjøbunnen, mens den andre er festet til fjorden på hver side. Broen omtales rent faglig som en hengebro med flytende fundament.

– Det som er litt spesielt her, er at vi har små fjordbølger. Dette er en type bølger vi egentlig ikke har for mye informasjon om, sier Nedrebø.

Hvor viktig er det å få testet designet i modellskala?

– Det er viktig for oss å ha tilgang til SINTEFs basseng, slik at vi får kontrollert underveis i det tekniske utviklingsarbeidet at vi er på rett vei. Da kan vi gjøre korreksjoner på et tidlig tidspunkt. Vi kan snakke om flere milliarder kroner i økte kostnader, om vi ikke får kontrollert designet underveis ved hjelp av modelltester, sier Nedrebø.