Til hovedinnhold

I det nasjonale prosjektet ”NorWays” (2006 – 2009), som SINTEF utførte sammen med nasjonale partnere (NTNU og IFE) samt et ledende tysk fagmiljø på området (LBST), ble hydrogeninfrastruktur i Norge (1100 fyllestasjoner) beregnet til å koste 7 000 kr per kjøretøy, når hydrogen blir utnyttet i stor skala.

Tallene fra NorWays-studien stemmer med tilsvarende studier fra USA og Europa.

”Klare signaler”
– Til sammenlikning støttet Transnova nylig hvert ladepunkt for elbiler med 30 000 kr. Dette gir klare signaler om at infrastruktur-kostnadene for elektrisitet brukt i transport blir minst like høyt som for hydrogenalternativet, sier forskningsleder Steffen Møller-Holst ved SINTEF Materialer og kjemi, som var prosjektleder for NorWays.

Fyllestasjoner vs. ladestasjoner
Den store forskjellen ligger ifølge SINTEF-forskeren i at en fyllestasjon med for eksempel tre pumper for hydrogen kan betjene 1500 biler (fylletid 2-3 minutter), mens ladestasjonene for batteri-elektriske biler kun kan lade 1-3 biler i døgnet.

– For hurtiglading er bildet et annet, men disse ladepunktene blir til gjengjeld mye dyrere enn vanlige ladepunkter for over natten lading Og for hurtiglading må hele elnettet forsterkes betydelig. Hvis en Th!nk skal lades på en halv time, blir effekten ut av ladepunktet minst 60 kilowatt inklusive tap. Dette tilsvarer 20 ganger en standard 16 Ampere kurs, eller gjennomsnittsforbruket for 20 eneboliger med et gjennomsnitts el-forbruk på ca tre kilowatt, sier Møller-Holst. 

Dyre batterier
Møller-Holst påpeker at batteriene dessuten er svært kostbare.

– Estimater i Klimakur 2020 viser at Li-ion-batterier kan komme ned i 500 $/kWh. For Think, som har en 28 kWh batteripakke, vil kostnaden da bli 14 000 $, tilsvarende ca 90 000 kroner. En brenselcelle med en ytelse på 100 kW, egnet for en mellomklassebil, vil etter de siste kostnadsestimatene fra US Department of Energy koste 6 100 $ i masseproduksjon, altså ca 40 000 kr, sier Steffen Møller-Holst.

Av Svein Tønseth