Til hovedinnhold
 

Geir Røvik som leder Stiftelsen Nytt Osebergskip (t.v.) har sammen med Per Werenskiold, Marintek, fulgt testene nøye de siste dagene. ( Foto: Thor Nielsen/SINTEF Media)

Testene har hatt som mål å avsløre om det er skipet slik det ligger rekonstruert på Vikingskipshuset på Bygdøy eller det rekonstruerte ”Nye Osebergskipet” som har de beste seilegenskapene i stille vann og til havs.



Mange teorier
Vikingskipet som har stått utstilt på Bygdøy siden 1930, ble konstruert og bygd opp igjen etter funnet i Tønsberg i Vestfold i 1903.

Det har vært mange spekulasjoner om hva slags skip Osebergskipet var. Noen har stilt spørsmålet om Osebergskipet var et ritualskip siden en rekke gjenstander i funnet har vært til rituell bruk.

Andre har lurt på om skipet var konstruert for innaskjærs fart, eventuelt bare bygd for hauglegging på 800-tallet siden arkeologer mener skipet slik det fremstår på Bygdøy, ville kunne grave seg ned i sjøen i stedet for å løftes opp.

Arkeolog og vikingtidsekspert Knut Paasche har blant annet gått ut og sagt at originalen må ha vært bredere i forskipet og kunnet ta grovere sjø enn utgaven som er utstilt på Bygdøy.


Feil sammensatt?

I 1987 ble Osebergskipet kopiert i full skala, men sank senere under innseilingen og havarerte i Middelhavet. Etter dette kom SINTEF-selskapet Marintek inn i bildet, og forskerne bygde opp en modell etter de gamle tegninger, testet den – og fant ganske riktig at skipet hadde svakheter med hensyn til seilegenskaper. Med 1:10 modell ble det målt at ”Dronningen” ved fart over 10 knop og krengning fikk problem med at baugen skar ned i stedet for å løfte seg opp.

 

Test av modellen av Osebergskipet gir ny kunnskap om sjøegenskapene til fartøyet. (Foto: Thor Nielsen/SINTEF Media)


Denne bekreftelsen har gjort at tidligere rekonstruksjoner har blitt revurdert – og man har begynt å lure på om Bygdøyskipet avspeiler den riktige og opprinnelige fasongen. Kunne det originale skipet vært satt feil sammen under gjenoppbyggingen i 1904?


Testes i tanken
Stiftelsen Nytt Osebergskip (SNOS) har én klar målsetting: Å bygge en arkeologisk riktig kopi av Osebergskipet. Samtidig utgjør stiftelsen et forskningsprosjekt som skal få fram ny kunnskap om det opprinnelige skipets sjø- og seilingsegenskaper

Det nye forskningsprosjektet, med arkeolog Knut Paasche ved Kulturhistorisk Museum, SNOS og med Vikingeskipsmuseet i Roskilde i spissen, har fått bygget en pappmodell av «nye Osebergskipet» i skala 1:10.

Denne har dannet basis for en plastmodell som nå testes i modelltanken til Marintek for å se om teorien om et bredere forskip og større spring i kjølen holder mål. Modellen er 2,15 meter lang og i skala 1:10 i forhold til originalen.

Konklusjonene så langt er at Osebergskipet har bedre sjøegenskaper enn før antatt. Daglig leder i Stiftelsen Nytt Osebergskip, Geir Røvik, som er til stede under testene, mener all tvil er borte.  Han tror de dårlige sjøegenskapene på det tidligere rekonstruerte skipet, har skyldtes feiltolkninger.

Resultatene fra en mer inngående sammenligning av de to skipene vil komme første uka i mai, opplyser Per Werenskiold ved Marintek.