Til hovedinnhold

Ønsker stikkprøver av tak i uværs-Norge

Ønsker stikkprøver av tak i uværs-Norge

Publisert 20. desember 2013
De fleste takskadene under nyttårsorkanen i 1992 oppsto fordi "regelboka" ikke var fulgt. Nå bør rikets tilstand på dette feltet sjekkes igjen, mener forsker.
Main intro image
For å hindre at liv skal gå tapt i uvær, anbefaler norsk forsker at det tas stikkprøver av hvordan de mest utsatte delene av norske bygg – lette takkonstruksjoner, taktekninger og beslag – er festet til de underliggende konstruksjonene. Illustrasjonsfoto: Samfoto/Helge Sunde

I kjølvannet av vinterstormene “Hilde” og “Ivar” har Trond Bøhlerengen fra SINTEF Byggforsk en anbefaling til myndighetene.

Seniorforskeren mener det bør tas stikkprøver av et utvalg norske tak. Dette for å få avklart i hvilken grad tekniske anbefalinger og forskriftskrav følges når tak blir tekket og når takkonstruksjoner prosjekteres og bygges.

– Tak som blåser av kan drepe mennesker. Stikkprøvene bør tas nå, før en dødsulykke inntreffer. Den forrige fatale hendelsen knyttet til et avblåst tak ligger heldigvis flere år tilbake i tid, sier Bøhlerengen.

22 år gammel tankevekker

Han mener stikkprøvene bør omfatte både tak og andre lette trekonstruksjoner, som garasjer, carporter og landbruksbygg – pluss områder på komponentsida som taktekning med takstein, metallplater og beslag.

Seniorforsker Trond Bøhlerengen mener myndighetene bør få tatt stikkprøver av rundt ett hundre tak og andre lette trekonstruksjoner. Foto: SINTEF

Seniorforsker Trond Bøhlerengen mener myndighetene bør få tatt stikkprøver av rundt ett hundre tak og andre lette trekonstruksjoner. Foto: SINTEF

Bakteppet for stikkprøve-forslaget er undersøkelser som SINTEF Byggforsk gjorde etter at landets mest omtalte orkan traff kysten av Nordvestlandet 1. januar 1992.

Sammen med kolleger gikk Trond Bøhlerengen gjennom mange av forsikringsselskapenes skaderapporter knyttet til nyttårsorkanen. Det store flertallet av takskadene som oppsto den gangen, viste seg å skyldes at byggetekniske anbefalinger og forskriftskrav ikke var fulgt.

Forankring i fokus

– I disse tilfellene var gjeldende kunnskap ikke brukt. Vi vet ingenting om hvilken vei vinden har blåst på dette feltet siden da. Stikkprøver vil kunne avklare dette og vise om korrigerende tiltak trengs, sier seniorforskeren.

Undersøkelsene han skisserer vil omhandle temaet “forankring”, det vil si de metodene og komponentene som skal sikre at alt fra takstoler til taklekter er forsvarlig festet til de underliggende konstruksjonene. Nettopp nyttårsorkanen 1991/92 medførte at fokus på forankring i ettertid har blitt skjerpet.

– Men selv de strengeste krav er lite verdt, dersom det igjen skulle vise seg at de ikke etterleves, sier Bøhlerengen.

Utvalg på hundre

Ifølge SINTEF-forskeren kan stikkprøver av rundt ett hundre tak og andre lette konstruksjoner gi et godt grunnlag for å se “hvor landet ligger”, såfremt undersøkelsene spres utover de ulike vindutsatte regionene.

– Det er også viktig å sikre spredning i alder på objektene som undersøkes. Men på Nordvestlandet der de hadde orkanen for 22 år siden, bør man sannsynligvis konsentrere seg om bygg som er oppført etter 1. januar 1992. For tak som var bygget på feil måte i denne landsdelen før dette, de blåste vekk den dagen, sier Trond Bøhlerengen.