Til hovedinnhold

SINTEF Petroleumsforskning har siden 1999 arbeidet for å få innpass på det iranske markedet. Petroleumsforskning har unik kompetanse på teknologi og løsningsvalg for utbygging av oljefelt, og ble tidlig sett på som en interessant partner for iranske myndigheter og oljeselskaper. Petroleumsforskning fikk etter hvert flere kontrakter, bl.a. med det iranske statsoljeselskapet NIOC.

I 2002 fikk Petroleumsforskning en større kontrakt med et konsortium av iranske selskaper i forbindelse med utbygging av syv oljefelt nær grensen til Irak. Kontraktsverdien var på i overkant av 6 mill. USD.

Iran var et ukjent marked for SINTEF Petroleumsforskning, og instituttet kom i løpet av prosessen i kontakt med en lang rekke iranske selskaper som ble vurdert som potensielle samarbeidspartnere. Iranske myndigheter gjorde det klart at man forventet at Petroleumsforskning allierte seg med nasjonale selskaper, også private, heller enn å operere på egen hånd. Det ble presisert fra myndighetene at iranske selskaper skulle ha en andel i alle inngåtte kontrakter med SINTEF Petroleumsforskning.

Tilsvarende krav har ikke vært uvanlige på norsk sektor.

Det var ikke alltid enkelt å holde oversikt over eierforhold i og relasjoner mellom de ulike selskapene, men Petroleumsforskning gjorde sitt beste for å opptre ryddig, målt etter norsk målestokk. SINTEF har nulltoleranse for korrupsjon.

Intern gjennomgang:

I kjølvannet av økt offentlig oppmerksomhet på norske selskapers forretningsvirksomhet i Iran, høsten 2003, ba SINTEF revisorfirmaet Deloitte om å foreta en vurdering av alle de kontrakter SINTEF har inngått med motparter i Iran, for å klarlegge om innholdet var normalt og forretningsmessig. Deloitte ble også bedt om å klarlegge hvorvidt kontraktene var kommet i stand på normal måte og om de var behandlet og inngått i samsvar med SINTEFs retningslinjer for inngåelse av oppdragsavtaler som dette.

Deloitte leverte sin rapport i oktober 2003. Deloitte konkluderer med at avtalene ikke bryter norsk lov, men trekker frem det de karakteriserer som ”bekymringspunkter” forbundet til to kontrakter med de iranske selskapene Hinson og BPP. Bekymringen gjelder bl.a. uklare eierforhold og kontraktspartnernes adresse.

På bakgrunn av rapporten velger SINTEF på eget initiativ å terminere de to kontraktene. Til den ene kontraktspartneren, Hinson, er det utbetalt 101.000 USD av en avtalt ramme på 254.000 USD, for kjøp av konsulenttjenester. Det andre selskapet BPP har fått utbetalt 12.000 USD. Tjenestene gjaldt bistand i forbindelse med lokal lovgivning, lokale kontraktsforhold og oppfølging av underleverandører.

Rapporten behandles både i SINTEF Petroleumsforsknings styre og i styret til morselskapet SINTEF. Styrene sier seg tilfreds med gjennomgangen og støtter termineringen av de to kontraktene.

Den interne granskningsrapporten blir ikke gjort allment tilgjengelig, MEN FOR ORDENS SKYLD OVERSENDES RAPPORTEN TIL ØKOKRIM, våren 2004. Økokrim ble også meddelt at SINTEF var innstilt på å gi ytterligere informasjon, om ønskelig.

Opplysningen om at SINTEF på eget initiativ oversendte rapporten til Økokrim ble gitt til Dagens Næringsliv forut for oppslaget 26. juli, men ble ikke tatt med i reportasjen.

Avslutningsvis:

SINTEF ønsker å presise at:

  • SINTEF tok selv initiativet til en intern gjennomgang av alle kontrakter i forbindelse med oppdrag i Iran.
  • SINTEF tok selv initiativet til å terminere kontraktene med selskapene Hinson og BPP, hvor granskningsrapporten påpekte ”bekymringspunkter”.
  • SINTEF oversendte rapporten til Økokrim på eget initiativ.
Gunnar Sand , direktør