|
|
Fra åpningen av senteret under oljemessa ONS i Stavanger. Fra venstre: viseadm. direktør Kjell Arne Jacobsen i SINTEF Petroleumsforskning, rektor ved Universitetet i Stavanger Aslaug Mikkelsen, statsråd Tora Aasland, adm. direktør Anna Aabø, IRIS, og professor Sigbjørn Sangesland, NTNU. Foto: SINTEF / Alf Ove Hansen, Scanpix. |
Der hilste forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland fellesløftet velkommen.
I sin tale understreket statsråden at hun har store forventninger til det nyetablerte forskningssenteret for bore- og brønnoperasjoner.
Viste til Mexico-golfen
– Ifølge Oljedirektoratet er videreutvikling av bore- og brønnteknologi det viktigste vi kan gjøre for å hindre en rask nedgang i olje- og gassproduksjonen på norsk kontinentalsokkel. For hele verden har den nylige oljekatastrofen i Mexico-golfen også vist hvor viktig gode bore- og brønnteknologier er med tanke på å beskytte miljøet ved framtidig olje- og gassvirksomhet. Bore- og brønnteknologi bør også være et kunnskapsmessig grunnlag for framtidig forskning på fornybar energi, for eksempel geotermisk energi, sa Aasland.
Statsråden viste til at de uavhengige forskningsmiljøene i Stavanger og Trondheim spiller en betydelig rolle internasjonalt innenfor petroleumssektoren, med sine over 300 forskere og unike laboratorier og fullskala fasiliteter med et årlig forskningsvolum på 500 millioner kroner knyttet til leting og utvinning av olje og gass.
Regjeringen ser positivt på inititativet
– ”Når disse kompetansemiljøene nå forener sine ressurser sammen med de store oljeselskapene, har vi høye forventninger. Regjeringen ser positivt på dette initiativet”, sa Tora Aasland.
SINTEF med hovedkvarter i Trondheim og IRIS i Stavanger pluss NTNU og Universitetet i Stavanger (UiS) forener sine krefter i det nyetablerte forskningssenteret. Senteret er også i gang med å etablere kontakt og samarbeid med utenlandske universiteter og forskningsinstitutter.
Økonomiske besparelser
Over halvparten av de årlige kostnadene på norsk sokkel skriver seg fra bore- og brønnoperasjoner. De årlige kostnadene knyttet til boring og brønner utgjør 75 milliarder norske kroner (12,5 milliarder dollar).
Både oljeindustrien og forskningsmiljøene anslår at potensialet for økonomiske besparelser knyttet til bore- og brønnoperasjoner er stort. Anslag viser at rundt 40 prosent av tidsforbruket til rigger ved boreoperasjoner har et vesentlig forbedringspotesial.
Økt sikkerhet
Ved å forbedre operasjonene unngår en samtidig mange problem som igjen medfører at sikkerheten også forbedres.
Økt utvninngsgrad
Bore- og brønnteknologi er sammen med brønnarkitektur de viktigste teknologiene som kan øke utvinningsgraden ytterligere på olje- og gassfelter. Den gjennomsnittlige utvinningsgraden på norske oljefelt er 46 prosent. Senteret har satt seg som mål å bidra til å heve denne i første omgang til 56 prosent, og på lengre sikt til 66 prosent (”route 66”).
Oljedirektoratet har anslått at ett prosentpoengs forbedring av utvinningsgraden på norsk sokkel representerer en nettoverdi på 100-150 milliarder kroner.
Miljøene som inngår i senteret har et nært samarbeid med Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Olje- og energidepartementet, det statlige oljeselskapet Petoro og flere av de store oljeselskapene som opererer på norsk sokkel.
