Til hovedinnhold

SINTEF Byggforsk har nå publisert nye spennviddetabeller for trebjelkelag gjennom en revidert anvisning i Byggforskserien; 522.351 Trebjelkelag. Dimensjonering og utførelse. Maksimale spennvidder er basert på et nytt dimensjoneringsgrunnlag som skal sikre at trebjelkelag ikke får uakseptalt store og sjenerende svingninger eller vibrasjoner ved normal bruk.

Komfortkriteriet
Det nye dimensjoneringsgrunnlaget betegnes komfortkriteriet, og er basert på forskningsarbeid utført ved SINTEF Byggforsk med seniorforsker Anders Homb som prosjektleder. Dette er supplert med tilsvarende arbeid utført ved institusjoner i andre land. I tillegg til stivhet basert på nedbøyning under en statisk punktlast, omfatter komfortkriteriet også etasjeskillerens beregnede egenfrekvens.

Dimensjoneringsgrunnlaget erstatter tidligere anvisninger der man anga spennviddetabeller med henholdsvis ”høy stivhet” og ”minimum stivhet”. Disse begrepene vil nå utgå. I de nye tabellene for bjelker av vanlig konstruksjonsvirke er maksimale spennvidder for det meste mindre enn i de tidligere tabellene for ”minimum stivhet”, men noe større enn i tabellene for ”høy stivhet”.

Vesentlig fordel
En vesentlig fordel med det nye komfortkriteriet er at man nå med større sikkerhet kan beregne maksimale spennvidder for nye bjelketyper som større høyder og bæreevne enn ved bruk av vanlig konstruksjonsvirke. Anvisningen viser orientere spennvidder for både I-bjelker, ulike typer limtrebjelker og gitterbjelker.

Arbeidet med nytt dimensjoneringsgrunnlag har i tillegg omfattet beregning av maksimale spennvidder for massivtreelementer. Det nye komfortkriteriet anvendes nå også for beregning av spennvidder til produkter med SINTEF Teknisk Godkjenning.


Andre nye og reviderte anvisninger i Byggforskserien i august:


470.112 Miljøriktig valg av produkter. ECO-productmetoden

520.238 Skivekonstruksjoner av tre

522.861 Undergolv på trebjelkelag

525.861 Taktro av tre

544.202 Takfolie. Egenskaper og tekking

700.806 Gjennomføring av rivearbeider

553.131 Tappearmaturer. Typer og egenskaper

 

Seniorforsker Anders Homb

Web-journalist Kathrine Nitter