Til hovedinnhold

Programmet "Innovasjon i midtnorsk landbruk" skal se spesielt på utfordringer som går utover enkeltstående bedrifter og produkter, og som må løses gjennom bredt samarbeid. Foto: Scanpix

Et bredt knippe nærings-, forvaltnings- og kunnskapsaktører i Trøndelag arbeider i disse dager med en skisse til et innovasjonsprogram for landbruksnæringa i Midt-Norge.

Initiativet til programmet kommer fra SINTEF og de regionale landbruksmyndighetene i Nord- og Sør-Trøndelag.


Midtnorsk fortropp


Aktørene som står bak initiativet understreker at Midt-Norge er en unik region når det gjelder biologiske ressurser, både i havet og på land.

Initiativet ”Innovasjon i midtnorsk landbruk" ønsker å bidra til å utnytte dette, og skal gjøre trøndelagsfylkene til en fortropp i arbeidet med å videreutvikle en voksende bioøkonomi i Norge.

 
SINTEF ønsker å bidra til utviklingen av bioøkonomien, både på land og i havet, sier Sigmund Kvernes, direktør for regional utvikling i SINTEF. Foto: SINTEF


Fra petroleum til bioressurser


Bioøkonomi er en benevnelse stadig flere fagfolk bruker om utnyttelsen av bioressursene.  Den skal etterfølge dagens petroleumsbaserte verdensøkonomi.

Begrepet omfatter bærekraftig produksjon og omdannelse av fornybar biomasse til mat og helseprodukter, fiberprodukter og andre industrielle produkter, samt energi.

Hensikten med det foreslåtte innovasjonsprogrammet er å samarbeide enda bredere og utnytte nye muligheter gjennom en helhetlig utnyttelse av landbaserte, biologiske ressurser i Midt-Norge.

Ambisjonene dekker hele verdikjeden, fra det enkelte gårdsbruk til storindustri.     


Bredt samarbeid


I fjor ble temaet diskutert på en workshop med bred deltakelse.  Siden har et fellesskap jobbet fram en omfattende skisse til program.

I tillegg til SINTEF, landbruksmyndigheter og fylkeskommuner har det landbruksfaglige prosjektet Grønn Forskning i Midt-Norge og det offentlige nyskapingsprosjektet VRI Trøndelag bidratt til initiativet.

Dette faller inn under strategiske tiltak i Landbruksmeldinga for Trøndelag.

Sammen med en rekke sentrale forskningsmiljø innenfor landbruket har også selskaper som TINE, Nortura og SpareBank 1 SMN engasjert seg i arbeidet med programskissen, sammen med Norges Bondelag og andre interesseorganisasjoner i landbruket.


Tverrfaglig

Bedrifter og forskere innenfor landbruksnæringa har blitt invitert til å peke på muligheter og utfordringer knyttet til den nye bioøkonomien.

– Innspillene har ikke latt vente på seg. Også forskningsmiljø som ikke har en like sterk historie innenfor landbruk har vist engasjement og sier at også de har mye å bidra med innenfor landbruket, sier Øyvind Mejdell Jakobsen i Oi! Trøndersk Mat og Drikke. AS.

Han er tidligere SINTEF-forsker og i dag prosjektleder for Grønn Forskning i Midt-Norge, et prosjekt som er igangsatt av landbruksnæringa i Trøndelag for å bidra til mer landbruksforskning.


Landbruksnæringa i Midt-Norge sitter allerede på mye forskningsbasert viten selv og solide kunnskapsmiljø. Ifølge aktørene som nå brenner for det nye innovasjonsprogrammet kan mulighetene bil enda større gjennom mer samarbeid internt og med andre bransjer. Foto: Scanpix

Koblet til globale trender

Sigmund Kvernes, direktør for regional utvikling i SINTEF, trekker fram Norges oljehistorie for å vise hva det går an å oppnå ved å utnytte kunnskap over bransjegrenser.

– Da Norge fant oljen, manglet landet mye av den kompetansen som trengtes for å utvinne rikdommene på sokkelen. Men nordmenn satt på viktig og relevant know-how innenfor skipsbygging og skipsfart og fra bygging av betongbruer og andre større landbaserte byggeprosjekter.

– Nettopp SINTEF og NTNU ble viktige redskaper når det gjaldt å videreutvikle denne kunnskapen for bruk på sokkelen og skaffe den kompetansen Norge manglet på andre petroleumsrelaterte områder. SINTEF ønsker å bidra til utviklingen av bioøkonomien, både på land og i havet. De globale trendene med befolkningsvekst og manglende mat- og energiressurser gjør en slik satsing stadig viktigere, sier Kvernes.   


Helhetlig

Programmet skal styrke de greinene av landbruket som Midt-Norge har spesielle forutsetninger for. 

Ved å se spesielt på store utfordringer som går utover enkeltstående bedrifter og produkter,  og som må løses gjennom bredt samarbeid, er målet å skape gevinster som mange skal få del i.  


Restprodukter og merverdi

Ut fra innspillene som er kommet inn, opererer programskissen med en håndfull satsingsområder.

Under overskrifta "økt verdiskaping" nevnes mulighetene for å utnytte avfall og restprodukter i større grad, og for å skape økt betalingsvilje i markedet ved å fronte stedegen mat med spesielle kvaliteter.

I skissen ligger også et forslag om å skape et nytt kunnskapsgrunnlag for området "landbruk og folkehelse". Og under overskrifta "økt produksjon" drøftes muligheter som spenner fra husdyravl til hogstteknikk i skogbruket.

For å nevne noe.


"Det er nå det begynner!"


Framover ønsker partene å sette seg ned sammen med alle interessentene som har engasjert seg hittil, invitere flere regionale og nasjonale kunnskapsmiljø og bedrifter, og konkretisere satsingsområder, definere prosjekt og skaffe finansiering.

– Det er nå moroa kan begynne, sier Øyvind Mejdell Jakobsen i Grønn Forskning i Midt-Norge.

Av Svein Tønseth