Til hovedinnhold

Ny og krevende skipspassasje

Ny og krevende skipspassasje

Publisert 8. mars 2013
Stadig flere skip velger å seile via Nordøstpassasjen etter at isen har åpnet seg. Men området som er både værhardt og sårbart, krever mye av både redningstjeneste, redere, last og mannskap.
Main intro image
Dette tankskipet går i kolonne gjennom Nordøstpassasjen. På to år har trafikken her økt fra fire til førtito skip. Forskerne forventer at trafikken vil øke betydelig i tida framover. Det krever nye systemer for beredskap. Foto: Aker Solutions.

Fire ulike forskningsmiljøer jobber med å avdekke sikkerhetsrisikoen for skip som ferdes i Arktis. Resultatet har blitt scenarioet “Fra Hamburg til Jamburg”.

De transpolare rutene som eksisterer i dag, inklusive scenario-ruten Hamburg-Jamburg. Illustrasjon: Endre Barstad.

De transpolare rutene som eksisterer i dag, inklusive scenario-ruten Hamburg-Jamburg. Illustrasjon: Endre Barstad.

–Målet er å avdekke de tverrfaglige problemstillingene som knyttes til økt skipsfart i området, forteller forsker ved MARINTEK, Beate Kvamstad. Scenarioet belyser konkrete og realistiske uhell som kan oppstå når en skipslast med farlige kjemikalier seiler fra Hamburg til den arktiske havnebyen Jamburg, via Nordøstpassasjen:

Motorstopp, uvær, grunnstøting og utslipp av farlige kjemikalier, nedising og kommunikasjonsproblemer er blant prøvelsene båten utsettes for i forskningens tjeneste. Nå brukes scenarioet som analyseverktøy under arbeidet med å gjøre skipsfart i dette krevende området sikkert nok for både miljø og folk.

–Vi mener at kunnskap om ferdsel i dette området er svært viktig. På to år har trafikken gjennom Nordøstpassasjen økt fra fire til førtito skip ifølge Barentsobserver  – og vi forventer at trafikken vil øke betydelig i tida framover, sier Kvamstad.

Juss og kjemikalier
Teamet som står bak scenarioet er satt sammen av forskere med både dyp og tverrfaglig kompetanse: Mens skips-teknologer skal vurdere risiko og mulige løsninger knytta til kommunikasjon, havari og redning, skal et knippe miljøforskere se på følgene av både ferdsel og eventuelle kjemikalieutslipp. Med på lasset er også og et team med statsvitere og jurister som skal avklare ansvar og samfunnsmessige følger i området: Ferdsel i Arktis krever blant annet innsikt i flere internasjonale lovverk for både fastland og åpent hav.

Manglende tiltaksplaner

Så langt har forskerne konkludert med at det må etableres konkrete tiltaksplaner innenfor de ulike temaene.

Å lage gode systemer for redningsoperasjoner i Arktis vil bli en av utfordringene når antallet seilaser øker. Foto: 330 Skvadronen.

Å lage gode systemer for redningsoperasjoner i Arktis vil bli en av utfordringene når antallet seilaser øker. Foto: 330 Skvadronen.

–Vi som jobber med den skipstekniske biten har blant annet avdekket at informasjonsflyten mellom de ulike aktørene i en redningsaksjon er for dårlig, og at informasjonen man får ikke alltid er til å stole på. Vi ser også at det er en rekke tekniske utfordringer knyttet til for eksempel motorhavari, fordi nedising av fartøyene skjer så raskt, sier Kvamstad og tilføyer:

Tilgang til nødressurser er begrenset og med de utfordrende arbeidsforholdene dette området byr på, vil det bli krevende å etablere nødslep som kan hindre at fartøy driver på land.

Nå planlegger Sintef-selskapet MARINTEK å ta inn flere mastergradsstudenter i prosjektet. Dette er et ledd i arbeidet med å øke kompetansen og utdanne spesialister innenfor shipping i Arktis.

Prosjektet har fått navnet A-LEX og er finansiert av det norske utenriksdepartementets Barents 2020-program.

Vice President Maritime