Til hovedinnhold

Ny kjølemetode skal gi økologisk «supermat»

Ny kjølemetode skal gi økologisk «supermat»

Publisert 24. juni 2015
Har du hørt om metoden som gjør at laksen holder seg fersk en hel måned, uten bruk av kjemikalier?
Main intro image
Superkjøling bør brukes i større grad fordi metoden bidrar til bedre råvareutnyttelse, mener EU. SINTEF- forsker Ingrid Camilla Claussen (bildet) er allerede i gang med forsøk på økologisk laks. Foto: Thor Nielsen.

Superkjøling heter teknologien, som er en mellomting mellom å fryse fisken og å kjøle den ned. Det skal gi drahjelp til økologiske matprodusenter.

Konserveringsmetoden ble utviklet for å beholde fersk kvalitet over lengre tid, og dermed redusere mengden mat som ender opp i søppelbøtta framfor i magen.

Nå skal den testes ut på økologisk laks og kjøtt, og forhåpentligvis gjøre inntog hos segmentet «miljøbevisste matkonsumenter».

– Tanken bak er at de som kjøper økologisk er mer opptatt av miljøet og dermed mer bevisst på klimautslipp og ressursutnyttelse enn de som kjøper «vanlige» råvarer, sier prosjektleder Michael Bantle i SINTEF.

Teknologien er nemlig lite brukt av de «konvensjonelle» matprodusentene, fordi dagligvarekjedene ofte prioriterer de billigste og enkleste kjølemetodene.

Forskningsdugnad for små bedrifter

SINTEF skal teste ut metoden på blant annet norske økologiske råvarer i EU-prosjektet SUS-Organic: Et prosjekt som skal hjelpe mindre bedrifter, som produserer økologisk mat.

– Små bedrifter som dette har ikke ressurser til å utvikle og demonstrer potensialet av superkjøling slik at superkjølt mat kan bli akseptert av forbrukerne. I så måte er dette et litt idealistisk prosjekt, sier forskeren.

Fakta om superkjøling:

Superkjøling vil si at man kjøler laksen ned til cirka -2,5 grader. Det vil si under det begynnende frysepunktet. Ved 2,5 minusgrader er ikke fisken helt frossen. Den beholder dermed fersk kvalitet, og vil ikke bli oppfattet som en tint frossenvare.

  • Fisken beholder fersk kvalitet lenger – opp til en mnd.
  • Det fører til mindre utslipp av CO2.
  • Det kastes mindre mat fordi holdbarheten er opptil 30 dager.
  • En utfordring er å sette nøyaktig holdbarhetsdato på superkjølt mat, fordi dette avhenger av isens evne til å holde temperaturen konstant.

For økologiske bedrifter er det ekstra viktig at produktene kan få lenger holdbarhet uten bruk av kjemikalier. Det vil gi dem muligheten til å utjevne sesong-variasjoner og levere til kundene året rundt, siden de ikke produserer kontinuerlig og derfor må lagre mer og lengre.

Tonnevis med mat går i søpla

I Norge kastes det flere hundre tonn med mat hvert år, også økologiske matvarer. Og situasjonen er den samme i hele Europa, noe som altså har fått EU til å søke løsninger. Om vi forlenger perioden der maten regnes som helt fersk, vil det bidra til at berget med matavfall reduseres i omfang.

– Initiativet er veldig positivt, sier Michael Bantle. Vi vet jo at superkjøling er effektivt. Om vi kan bevise at metoden egner seg like godt til å øke holdbarheten på økologisk produsert mat som «konvensjonell», tror vi at det er et marked for å kjøpe supernedkjølte produkter.

» Vi håper og tror at forbrukere som velger økologiske matvarer er mer opptatt av å ta vare på ressursene, enn den gjennomsnittlige forbruker. Om vi kan forvalte maten bedre, kan vi også produsere mindre og leverer til flere markeder. I dag kaster hver eneste nordmann en kilo mat i uka i gjennomsnitt.»
SINTEF-forsker Michael Bantle.

Kan bli lønnsomt – også for butikkene

Forskeren tror også at dette kan bli lønnsomt for butikkene: De kan reklamere med superkjølt økologisk mat som et kvalitetsstempel og vise at butikken tar samfunnsansvar for et bedre miljø og mindre kasting av mat.

– Er det noe som gjør at dere ikke tror superkjøling egner seg for økologisk laks, for eksempel?

– Nei, men vi vet at den økologiske laksen blant annet har en høyere andel av marine lipider, som forbygger f. eks hjerte og karsykdommer. Samtidig har den har fått mindre antibiotika og medisiner. Det kan ha en innvirkning på hvordan den responderer på superkjølingen, svarer forskeren.

– Det vi håper på er at det ikke er noen forskjell. Da er vi rimelig sikre på at superkjølingen blir tatt i bruk. Det kan på sikt føre til at flere produsenter ønsker å benytte seg av teknologien, slik at den også kan brukes i større grad på matvarer som er produsert på konvensjonell måte. Økt holdbarhet gir kort og godt en miljøgevinst- enten maten er økologisk eller ikke.

– Dagligvarebutikkene burde i større grad ha investert i kjølelager som kunne bevart både fisk og kjøtt superkjølt med helt stabile temperaturer. Det gjøres dessverre ikke i dag fordi kjedene prioriterer de enkleste og billigste løsningene. Men jeg håper dette kan bidra til det, sier Bantle.

Superkjøling er også klimavennlig

Han har flere forklaringer på hvorfor superkjøling enda ikke har fått innpass i matbransjen:

Det er dessverre en viss økonomi i at kundene kaster mat – det øker leverandørenes etterspørsel og salget øker.

EU’s regelverk for hva som kan klassifiseres som ferskt eller frossent bør også revideres: I dag regnes superkjølt mat som frossent og ikke ferskt, selv om maten får kvalitet på linje med fersk. Dette bør det endres på, mener forskeren.

En annen årsak er at transport rett og slett er for billig i dag – det gjør at produsentene kan betale for å frakte store mengder med is:

Fersk laks fraktes i dag i kasser med cirka 30 prosent is. Deretter kjøres den ned til Europa, eller sendes med fly til land som Japan. Denne isen kan kuttes ut ved bruk av superkjøling av laks fordi isen da er inne i fisken. Reduksjonen i vekt fører til mindre bruk av drivstoff, og dermed mindre utslipp av CO2.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF