Til hovedinnhold

Ny database gir bedre skredvarsel

Ny database gir bedre skredvarsel

Publisert 24. august 2017
av Lisbet Jære for Gemini.no
De omfattende jordskredene i Kvam i Gudbrandsdalen førte til store tap. Men også til bedre skredvarsling.
Her har NVE sikret Veikleåa i Kvam mot framtidige ødeleggelser forårsaket av ekstrem nedbør, skred og flom. Foto: Grete Hedemann Aalstad, NVE.
Her har NVE sikret Veikleåa i Kvam mot framtidige ødeleggelser forårsaket av ekstrem nedbør, skred og flom. Foto: Grete Hedemann Aalstad, NVE.

KLIMATILPASSING: Varmere klima og mer nedbør  vil føre til flere skred utløst av vann, spesielt løsmasseskred. Løsmasseskred kan utløses både av intens nedbør, lange nedbørsperioder, tining av frossen jord om våren og rask smelting av snø.

– Skred kan påføre store skader på infrastruktur som jernbane og vei og også bygninger. Det har store konsekvenser for samfunnet. Ikke minst er jernbanen utsatt fordi det ikke finnes omkjøringsmuligheter. Med mer nedbør øker faren for skred, og også behovet for effektive og kostnadsbesparende sikringstiltak, sier SINTEF-forsker Berit Time. Hun leder det tverrfaglige forskningssenteret Klima 2050, som står bak en ny database med skreddata.

Å få bedre forståelse for hvordan skred utløses og hvordan risikoen for dette kan reduseres, er et viktig tema innen klimatilpasning. Databasen er den mest komplette hendelsesbaserte databasen for løsmasseskred som hittil er laget i Norge. Dataene som ligger til grunn er hentet fra to store skred i Kvam.

– Kvam-databasen er et viktig grunnlag for å bedre forutsi og forstå hva som kan skje, og hvilke sikringstiltak som trengs, fortsetter Time.

Løs grunn og bratte dalsider ga dataflom

Jose Cepeda i NGI (Norges Geotekniske institutt) har ledet arbeidet med databasen. Han forteller at efaringsdataene som ligger til grunn er hentet fra flomskredene i Kvam i 2011 og 2013, som begge førte til store skader. Han mener i likhet med SINTEF-forskeren at vi på sikt må forvente enda flere skred, først og fremst utløst av ekstrem nedbør og snøsmelting.

Bygda Kvam i Gudbrandsdalen er bygd på avsetninger av løsmasser, såkalte skredvifter, etter tidligere store flommer. Den løse grunnen pluss bratte dalsider gjør området spesielt utsatt. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har derfor jobbet med å sikre Kvam etter skredhendelsene i 2011 og 2013, med bistand fra NGI og andre.

I 2011 skjedde det som kalles en hundreårsflom. Det kom så store nedbørsmengder at det utløste jordskred i Veikvedalen som leder ned til Kvam. Massene ble ført ned i elva i dalbunnen, og det resulterte i en oversvømmelse som igjen skapte store ødeleggelser. Slike hendelser vil iføge forskerne inntreffe hvert hundrede år i gjennomsnitt. Likevel skjedde det igjen bare to år etter; i 2013.

Vannutløste skred koster mest

Teamet til Jose Cepeda tok utgangpunkt i arbeid som tidligere var gjort med registrering og vurdering av hendelsene på Kvam, og utvidet dette. Han forteller at de har gått møysommelig til verks.

–  Et omfattende feltarbeid på Kvam har vært viktig for å forstå området og hva som faktisk skjedde. Vi har dokumentert flere skredhendelser som ikke har vært kartlagt tidligere, og beregnet en modell for dybde til berg basert både på observasjoner i felt, tolkning av resultater fra fjernanalyser og geofysiske undersøkelser.

Prosjektet har også gjort noe helt nytt som å identifisere både utløsnings- og utløpsområder i skredet.

NVE har skredvarslingsansvaret

Det er NVE som varsler om fare for skred og flom. Varselet er blant annet basert på forhold som nedbør og snøsmelting.

De har også en nasjonal skreddatabase med 60 000 registrerte skredhendelser, men de aller færreste forteller detaljer om forløpet for skredet. Ofte er det bygget på registreringer fra Statens Vegvesen om at skred har stengt en vei.

–  Vi ønsker å forbedre skredvarslingsmetodikken med jord og flomskredvarsel.  En slik komplett database hjelper på det, sier Odd Are Jensen fra NVE, som er involvert i prosjektet. Den typen data som er samla på Kvam vil vi gjerne se mer av i den nasjonale skreddatabasen. 

Avhengig av historisk lokalkunnskap

Når en jobber med å kartlegge skredfare, så er noe av det mest grunnleggende å undersøke hvilke skred som har gått tidligere. Data om hendelser i fortiden er viktige for å kunne si hva som kan skje i framtida.

–  Vi har for eksempel god nytte av å snakke med en bonde som kan fortelle om et skred som gikk på 1700-tallet eller for tre år siden. Nå er denne lokalkunnskapen i ferd med å forsvinne, derfor blir det å samle data fra tidligere hendelser og få det inn i en database viktigere og viktigere, sier Jensen.

Kan forutsi andre skred

Flomødeleggelsene i Kvam i Gudbrandsdalen viste hvor avgjørende det er å ha en grundig kartlegging av konsekvensen klimapåvirkninger vil ha i et område for å tilpasse og sikre infrastruktur.

–  Vi er klar over at det aldri er mulig å ha en helt komplett database, men her har vi kommet langt, sier Cepeda.

Databasen på Kvam blir nyttig for risikoanalyser på skredområder andre steder i landet. Det skal være mulig å bruke analyser basert på databasen på andre skredutsatte steder som ligner på Kvam med samme type terreng og grunnforhold for å kunne forutsi skred, og komme med forslag til sikringstiltak.

–  Mer komplette databaser kan hjelpe oss til å forberede oss på framtidige skredhendelser, og til å optimalisere sikringstiltak, sier Cepeda.

Han oppfordrer folk til å registrere skred på NVE sine nettsider for skredvarsel

Sjefforsker