Til hovedinnhold

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen gratulerte SINTEF med den nye rapporten, og tilføyde at forskning prioriteres tungt i departementet.

Nyheten om at det er mulig å seksdoble verdiskapninga fra marin sektor, ble nylig lekket til pressen  av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Torsdag 16 august ønsket hun tilhørerne på Nor Fishing velkommen, før administrerende direktør Karl A. Almås ved SINTEF Fiskeri og havbruk presenterte resten av konklusjonene i rapporten "Verdiskaping basert på produktive hav i 2050".

Kutter ikke i forskning
– Dette er en viktig rapport. Bare se på globusen – det er ikke land, men vann som preger kloden, sa ministeren,  og tilføyde at Norge er verdens 15. største land, dersom vi inkluderer havområdene. Ifølge Berg-Hansen er vi i dag på god vei til å bli verdens beste sjømatnasjon – noe hun krediterte våre sterke kunnskaps- og forskningsmiljø for.

– Fiskeri- og kystdepartementet er et forskningsdepartement. Vi bruker en tredjedel av pengene våre på forskning. Det er det siste vi skal kutte i, selv om Sigbjørn kanskje er uenig. Derfor er det ekstra morsomt å kunne presentere en rapport som denne. Den viser hvilket stort potensial som ligger i næringa, og at den bidrar til å opprettholde det velferdssamfunnet vi er en del av. Gratulerer med dagen til dere som legger den fram, sa ministeren– og fikk entusiastisk applaus fra forsamlingen.

Kanskje ikke så rart – konklusjonen til forskerne er at det er et stort potensial for økning av både volum og verdi når det gjelder norsk biomarin industri i de neste 30 årene – dersom vi velger å prioritere en slik satsing. Noe som betinger at vi fortsetter med forskning og utvikling – og klarer å håndtere de miljømessige utfordringene.

Treffsikre prognoser fra -99
– Da vi første gang presenterte en slik rapport, i 1999, traff vi på alle våre prognoser og estimater. Derfor må dere lytte ekstra godt til det som kommer nå, sa administrerende direktør ved SINTEF Fiskeri og havbruk, Karl Almås, da han tok ordet.

Mens Karl Almås presenterte gylne prognoser for bransjen i hall H, holdt forskerne Eduardo Grimaldo (t.v) og Leif Grimsmo (t.h.) fortet ved SINTEF/NTNU sin stand i etagen over.

Deretter gikk han systematisk igjennom tall og beregninger for både verdiskaping og volumproduksjon innenfor de områdene som er analysert av forskerne. Disse var fiskerisektoren, havbrukssektoren, mulighetene for marine ingredienser og bioprospektering, fôrproduksjon, leverandørindustri, eksport av kompetanse, nye industrier, produksjon av alger og til slutt: høyproduktive havområder(områder med særskilt gode forutsetninger for havbruk ).

Konklusjonen er at det er svært gode muligheter for verdiskaping innenfor alle områdene. Hovedårsaken er at det vil være økt behov for mat, men også at en voksende middelklasse vil få økt kjøpekraft. En annen årsak er at det forventes økt etterspørsel etter sjømat av helsemessige årsaker.

Den største veksten antas å komme innenfor havbruk på laks, leverandørindustri og marin ingrediensindustri. Forskerne anslår at omsetningsverdien av laks og ørret kan komme opp i 238 milliarder kroner  i 2050 – mot dagens omsetningstall på 34 milliarder. Marin ingrediensindustri kan nå en omsetningsverdi på 70 milliarder kroner, mot dagens 5 milliarder.

Administrerende direktør Karl A. Almås mener at den globale trenden med økt behov for matproduksjon vil legge til rette for økt verdiskaping i biomarin sektor.

Forskningsarbeidet er utført på oppdrag  fra vitenskapsakademiene NTVA (Norges Tekniske Vitenskapsakademi) og DKNVS (Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskap).

Mottok innovasjonsheder
SINTEFs havbruksforskere gjorde seg bemerket på messa også i andre sammenhenger: Tidligere i uka mottok de sammen sine samarbeidspartnere både Nor Fishing sin innovasjonspris for et nytt lastehåndteringssystem med palleteringsautomat  (utviklet i samarbeid med Optimar Giske),  og Fiskeridirektoratets miljøpris for utforming av et fartøy med nytt og forbedret pumpesystem for ombordlasting av sild og makrell (utformet av Rederiet Ervik og Sævik AS).

Tekst og foto: Christina Benjaminsen