Sentrene skal være internasjonalt ledende innen forskning på miljøvennlig energi (FME). Programmet skal vare i åtte år, og planen er at fem til sju sentre etableres tidlig i 2009. Sentrenes formål er å bygge kunnskap og levere nye samfunnsmessige og teknologiske løsninger for fremtiden.
I tillegg til ventede gjennombrudd innen forskning på fornybar energi vil forskningssentrene skape et løft innen denne delen av akademia, med en viktig tilvekst av PhD-, PostDoc- og forskerstillinger.
Oppfølging av klimaforliket
Regjeringen har lagt til grunn at det skal brukes minst 100 millioner offentlige kroner i året til sentersatsingen. I tillegg skal involverte forskningsmiljøer og industripartnere investere egne midler. Det vil i tillegg være offentlige midler for laboratorier og utstyr, ut over de 100 millioner kronene.
Satsingen er en viktig oppfølging av Stortingets klimaforlik, for å nå ambisjonen om å redusere norske utslipp av klimagasser med 15-17 millioner tonn innen 2020.
Internasjonalt ledende forskning
I første runde i august ble det levert i alt 28 søknader til Norges forskningsråd.
SINTEF og NTNU er med på i alt ni av de tolv søknadene i finalerunden. For hver av sentersøknadene er det etablert samarbeid mellom 15 – 25 forsknings- og industripartnere.
- Samarbeid er nødvendig for å drive internasjonalt ledende forskning og utvikle teknologi som skal levere løsninger for å redusere klimatrusselen. Vi har jobbet hardt for å danne nasjonale allianser og leverer felles søknader der det har vært mulig, sier NTNUs rektor Torbjørn Digernes og konsernsjef Unni Steinsmo i SINTEF.
Satser innen mange områder
- Vi har lagt mye arbeid og tunge forpliktelser i disse søknadene, sammen med en rekke partnere innen forskning og industri. Med dette tar vi ansvar i forhold til de forventingene samfunnet har formulert gjennom et bredt klimaforlik i Stortinget, sier Steinsmo og Digernes.
NTNU og SINTEF deltar i sentersøknader innen følgende områder: Fangst- og lagring av CO2, miljøvennlig transport, CO2-nøytral oppvarming, energisystem for fremtiden, energieffektivisering, rammer og samfunnsanalyse samt klimavennlig kraft.
Seks av sentersøknadene ledes av NTNU eller SINTEF, mens de øvrige tre ledes fra Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for energiteknikk og Papir og fiberinstituttet.
Sentrene velges ut av Norges forskningsråd ut fra kriterier om internasjonalt ledende kompetanse og potensial for verdiskaping og innovasjon. Endelig utvelgelse vil skje 4 februar 2009 under Energiuka.
Trondheim, 3. desember 2008
Kontaktpersoner:
SINTEF: Direktør for klimateknologi, Nils A. Røkke, telefon 95 15 61 81
NTNU: Rektor Torbjørn Digernes, telefon 91 89 71 25
Oversikt over FME-søknader fase to hvor SINTEF og NTNU er med
Zero Emmission Buildings - ZEB
Søker: NTNU i samarbeid med SINTEF
Stikkord: Effektiv energibruk i bygninger, klimatilpasning, avanserte materialer
Centre for Sustainable Energy Strategies - CenSES
Søker: NTNU i samarbeid med SINTEF
Stikkord: Energi system- og marked, energi behov - modellering, allmenn aksept, politikk
Center for Reduced Energy use through Advanced Technology Innovations (CREATIV)
Søker: SINTEF i samarbeid med NTNU
Stikkord: Varmepumper, kraftforedling, næringsmiddelindustri
Research Centre for Offshore Wind technology
Søker: SINTEF i samarbeid med NTNU
Stikkord: Havbasert vind teknologi, havbaserte vindparker, marin teknologi
Centre for environmental design of renewable energy - CEDREN
Søker: SINTEF i samarbeid med NTNU
Stikkord: Ressursforvaltning, kraftbalanse, miljøvennlig design, vannkraft
BIGCCS Centre - International CCS Research Centre
Søker: SINTEF i samarbeid med NTNU
Stikkord: CO2 fangst, transport og lagring,
***
CENBio - Centre for innovations in bioenergy
Søker: UMB i samarbeid med NTNU og SINTEF
Stikkord: Stasjonær bioenergi, 2. gen. biobrennstoff
Biofuels Innovation Centre
Søker: PFI i samarbeid med bla NTNU og SINTEF
Stikkord: Biobrennstoff, råvarer, produksjons prosesser
The Norwegian Research Centre for Solar cell technology
Søker: IFE i samarbeid med bla NTNU og SINTEF
Stikkord: Solcelleteknologi, verdikjede, kostnadsreduksjon, effektivisering, kunnskap- og teknologioppbygging
