Til hovedinnhold

Norske strømkunder: Miljø og sikkerhet viktigere enn pris

Norske strømkunder: Miljø og sikkerhet viktigere enn pris

Publisert 20. august 2015
Nye strømmålere skal gjøre oss til mer bevisste strøm-forbrukere. Men det er ikke kilowattprisen som får oss til å endre atferd, fastslår ny undersøkelse.
Main intro image
Nei, det er ikke sparegrisen som motiverer når det kommer til strømforbruk. Illustrasjonfoto: Geir Mogen/SINTEF.

Hvor mye strøm bruker de ulike apparatene i huset ditt? Hvor mye bruker naboen? Hvor mye bruker du i forhold til gjennomsnittet? Det er denne typen informasjon du snart kan få via de nye strømmålerene som kalles AMS. Målet er at disse skal kunne kommunisere med en app som sier ifra om ekstra høyt forbruk eller overbelastning i nettet.

– Å si til folk at om du venter noen timer med å skru på vaskemaskinen, så tjener du én krone, det fungerer ikke i Norge. Pris er ikke et godt nok insentiv for å få kundene til å bidra til et balansert forbruk, forteller SINTEF-forsker Erica Löfström som har ledet forskningen på AMS-målerne.

Nyttig kommunikasjon

De nye AMS-målerne gir helt nye muligheter til å kommunisere med strømkundene ettersom de leser av strømmen mye hyppigere enn tidligere, minst en gang i timen, og gjør det derfor mulig å komme med raske analyser av strømforbruket. Slik kan man se eget forbruk, og sammenligne seg med andre via såkalte Smartgrids.

I forskningsprosjektet ble det testet ut ulike måter å informere kundene om strømforholdene via de nye AMS-målerne stadig flere får installert.

Prosjektet avliver myten om at strømkunder bare er opptatt av informasjon om prisvariasjoner i strømnettet:

– Det ser ut til at det vil gi økt effekt å gi informasjon om en større sammenheng, og på den måten sikre trygg tilgang for strøm til alle.

«Det er klart at hvis det hadde blitt gjort kjent at strømforsyningen var så dårlig at noen risikerte strømbrudd, så tror jeg folk flest ville tenkt at de burde slå av varmepumpa, og tenne opp i vedovnen isteden»

En av testpersonene i prosjektet

Vi må time strømforbruket

Utgangspunktet for denne opplysningen av strømkundene er å oppnå et jevnt og balansert strømforbruk, som dermed ikke overbelaster nettet og gjør at vi risikerer strømbrudd og overforbruk.

– Det er ikke bare viktig å spare strøm. Vi må også bruke strøm på de rette tidspunktene av døgnet, slik at vi kan opprettholde et balansert nett, sier SINTEF-forskeren.

Ettersom det er vanskelig å lagre strøm, må den brukes når den eksisterer.

– Strøm er en ferskvare, som ganske raskt går ut på dato, sier Löfström, som har intervjuet fire grupper med omkring ti personer som har testet ut smartgrid-løsningen i Steinkjer.

Hva vil du vite?

Forskeren spurte forbrukerne om hva slags informasjon de mente var nyttig å få om både eget og andres strømforbruk, samt hvor mye de var villig til å strekke seg for å bli smarte og bevisste strømforbrukere.

– Flere etterlyser informasjon på systemnivå, altså i en større sammenheng, og er opptatt av å lage et samfunn hvor vi spiller sammen på lag for å nå miljømål. Det virker som om vi har undervurdert forbrukernes kompetanse. Det ligger et stort potensial i å dele denne type systeminformasjon med strømkundene, mener Löfström.

Fakta om prosjektet BEVISST:

Navnet er en forkortelse for "Bevisste strategier for oppslutning om bærekraftig oppgradering i boligselskaper"

Varighet: 3-år, fra midten av 2012, til midten av 2015.

Finansiering: Total budsjett er 4,2 mill, hvorav 2,1 millioner egenfinansiering fra SINTEF. Resten er finansiert av Forskningsrådet.

Håper å vekke et politisk engasjement

Intervjurundene Löfström har gjort viser at strømkundene er opptatt av å spare miljøet. Forskeren tror dette vil komme ennå tydeligere frem når hun skal gjøre individuelle undersøkelser med et større antall intervjuobjekter.

Löfström håper at å distribuere riktig type informasjon vil føre til mer engasjerte forbrukere, som igjen vil føre til at vi stiller større krav til politikerne.

– Jeg tror dette kan føre til at folk skjønner hvordan de kan bidra til et mer miljøvennlig samfunn og håper det vil føre til at forbrukerne engasjere seg mer i hvilke avgjørelser politikerne tar for å begrense klimautslippene, sier forskeren.

 

Dette er noe av det testpersonene sa om om muligheten til å se eget forbruk og sammenligne med naboens:

«du ser det så tydelig der og da, og når du har muligheten til å gjøre noe med det, da velger de fleste å gjøre noe med det, tror jeg»

«hvis du oppdager at du har noen strømtyver, så ville jeg vurdert å skifte ut apparater eller skifte ut vinduer i det rommet, eller eventuelt prøve å få installert en varmepumpe til»

«jeg tror nok informasjonen kunne fått meg til å gjøre noe aktivt hvis jeg for eksempel så at strømforbruket lå høyt over snittet i nabolaget»

 Utdrag fra diskusjonene om å få tilgang til informasjon om hvordan det står til med strømforsyningen akkurat nå:

«det er klart at hvis det hadde blitt gjort kjent at strømforsyningen var så dårlig at noen risikerte strømbrudd, så tror jeg folk flest ville tenkt at de burde slå av varmepumpa, og tenne opp i vedovnen isteden»

«da får du og et mer sosialpolitisk engasjement fra forbrukssiden med tanke på hvordan ting egentlig skal gjøres. Og da blir du og involvert i forhold til den moralske biten med tanke på at ja, det er ikke så enkelt, her må vi og tenke litt på forbruket vårt for vi er en del av det samfunnet»

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF

Kontakt

Forsker Erica Löfström, SINTEF Byggforsk.