Til hovedinnhold
 

Med mer nedbør og høyere temperaturer, kan fuktskader øke ytterligere. Ill.: SINTEF Byggforsk.

Byggskader koster samfunnet mange milliarder kroner hvert år, og fukt er en av de største tekniske utfordringene.


- Mer nedbør og høyere temperaturer kan gi økt fare for uønsket biologisk vekst på og i bygningskonstruksjoner over hele landet, sier Kim Robert Lisø i SINTEF Byggforsk.

Han er en av forfatterne bak boka Klimatilpasninger av bygninger – som er et resultat av FoU-programmet KLIMA 2000. Her presenteres nye løsninger, metoder for bruk av klimadata, og anvisninger for geografisk differensiert utforming av bygninger.


Fuktskader nedprioriteres
- Byggenæringen har viet liten tid og oppmerksomhet mot å systematisk evaluere sikkerheten mot fuktskader. Fukttekniske spørsmål blir bare ett av mange problemer i byggeprosessen, og blir ofte undervurdert eller uteglemt, sier Lisø.

 

Han mener at stadig strengere krav til økonomi, fremdrift og kvalitet, kombinert med store mengder nedbør i byggeperioden, viser seg å være vanskelig å forene med kravene til god fuktsikring av bygninger.


 

Værbeskyttet bygging. Foto: SINTEF Byggforsk.

Verktøy til hjelp
Gjennom KLIMA 2000 er det derfor utviklet et elektronisk hjelpeverktøy for en fuktsikker byggeprosess. Dette verktøyet gir retningslinjer til de forskjellige aktørene i byggeprosessen slik at kravet til fuktsikkerhet blir ivaretatt gjennom hele prosessen.

Retningslinjene er utformet som sjekklister, og er tilpasset den aktuelle byggfase, aktør, bygningsdel og eventuelt teknisk funksjon.

I tillegg gir hjelpeverktøyet informasjon som kan hjelpe aktøren til å ta de riktige valgene. Verktøyet blir tilgjengelig ved avslutningen av prosjektet Fuktsikker byggeprosess i 2008.


Ansvar for klimatilpasning
- Bygninger skal ha lang levetid, og valgene vi tar i dag vil vi dra med oss i flere tiår. Det er derfor behov for en langsiktig satsing for å bidra til at framtidsrettede løsninger blir valgt i både nye og eksisterende bygninger, sier Kim Robert Lisø.
 
Ansvaret for å oppnå høyere kvalitet på det som bygges og å ivareta det samfunnsmessige sikkerhetsaspektet, ligger på flere nivåer og er fordelt på alle aktørene gjennom hele byggeprosessen:

På statlig nivå ligger ansvaret for lovutforming og overordnete tiltak.
På kommunalt nivå ligger et ansvar for å vurdere konsekvensene av et endret klima. På foretaksnivå ligger ansvaret for iverksetting av tiltak for å sikre det bygde miljø gjennom å ta hensyn til lokale klima- og fuktrelaterte problemstillinger i planlegging, prosjektering og bygging.

Etter revisjon av godkjenningskatalogen i 2003 ble ansvarsområdene forenklet, men det er stadig aktørene som sitter med ansvaret for det arbeidet de utfører. For å øke kvaliteten og bedre sikkerheten i byggeprosessen må det iverksettes tiltak på alle nivåer.


Kontakt: Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk, tlf.: 90671435, e-post: kim.robert.liso@sintef.no

                og Tore Kvande, SINTEF Byggforsk, tlf. 73 59 33 59, epost: Tore.kvande@sintef.no