Til hovedinnhold
Norsk-svensk forbrødring på vannrenseanlegget i Östersund. SINTEFs Bjørnar Eikebrokk (til venstre) er en av tre norske eksperter som skal være diskusjonspartnere for kommunens miljøsjef Jari Hiltula. Foto: Christen Ræstad.

26. november gikk alarmen i Östersund. Parasitten Cryptosporidium, et ørlite vesen som forårsaker magesyke/diaré, ble påvist hos en håndfull av byens borgere.

I dag har Östersund kommune mottatt 12 400 elektronisk besvarte spørreskjema fra innbyggere med symptomer som tyder på at de er blitt smittet. Tallet tilsvarer rundt en tredel av antallet innbyggere som forsynes fra det aktuelle vannverket!

Alle i Östersundsområdet har forlengst fått beskjed om å koke alt vann som skal brukes til drikke, matlaging og tannpuss. Parasitten er plagsom, men for friske mennesker er den normalt ikke livstruende.

Støttespillere
Bjørnar Eikebrokk, sjefsforsker i vann- og miljøgruppa i SINTEF Byggforsk, har viet mye av sitt forskerliv til tiltak for behandling og sikring av drikkevann, herunder tiltak som hindrer og slår tilbake parasittangrep. 

Eikebrokk ledet den eksterne granskningskomiteen som gjennomgikk håndteringen av parasittutbruddet  i Bergen i 2004, der 5000-6000 personer ble smittet, og der mange fortsatt sliter med langtidsplager.

I Bergen var det parasitten Giardia som herjet. På kloss hold følger Eikebrokk nå krisehåndteringen knyttet til utbruddet av den beslektede organismen Cryptosporidium i Östersund.

Sammen med to andre norske spesialister på vannbehandling inngår Eikebrokk i ei tremannsgruppe som har sagt ja til å være støttespillere for sjefen for ”Miljø och hälsa” i Östersund. Dette er myndighetsorganet som påser at drikkevannsforskriftene og milø-/forurensningsbestemmelsene følges til enhver tid. Miljøsjefen utøver uavhengig kontroll og kvalitetssikring av tiltakene som settes inn mot parasittangrepet.

– Spennende
– Jeg ser det som en anerkjennelse og en spennende utfordring å få bidra i slike sammenhenger. Vår deltakelse der borte er også med på å styrke det gode samarbeidet vi allerede har på dette fagområdet i Skandinavia, sier Eikebrokk.

SINTEF-forskeren forklarer at Sverige har en egen ”vattenkatastrof-grupp” (VAKA) som trer sammen når drikkevann blir infisert og kriser inntreffer. Denne gruppa ønsket at miljøsjefen i Östersund skulle ha uavhengige eksperter å støtte seg til i ”krigen” mot parasitten.

– En betydelig del av vannekspertisen i Sverige hadde allerede vært involvert på ulike måter og bistått Östersund kommune i den første fasen av krisa, og kunne derfor ikke lenger anses som uavhengige. Dermed var det naturlig for svenskene å gå til Norge for å få inn uavhengig ekspertise, forklarer Eikebrokk.

UV-bestråling
I Östersund har man siden 1988 behandlet drikkevannet med ozonering og klorering. Men parasitter som Giardia og Cryptosporidium lar seg vanskelig knekke ved klorering. Med så kaldt vann som det nå er i Östersund (4-5 grader). vil heller ikke ozonering knekke Cryptosporidium uten bruk av helt ekstreme doser.

Derimot vil en bestråling med ultrafiolett lys (UV-bestråling) relativt enkelt inaktivere begge disse parasittene, forklarer SINTEF-forskeren.

Östersund kommune jobber nå på spreng med å installere UV-utstyr i sitt vannbehandlingsanlegg. Bjørnar Eikebrokk har stått sentralt i utarbeidelsen av en egen veileder for bruk av UV-bestråling ved vannrensing, og denne veilederen er også oversatt til svensk.

SINTEF-medarbeideren opplyser at Bergen har installert UV-utstyr i kjølvannet av sitt parasittangrep, og at også Trondheim nylig har gjort det samme.

Tre hovedspørsmål
Den norske ekspertgruppa skal være støttespiller og diskusjonspartner for miljøsjefen i hans uavhengige kontroll og kvalitetssikringsfunksjon. Miljøsjefen har definert følgende tre hovedspørsmål:

1) Hvordan drive UV-anlegget optimalt og hvilke forhold er spesielt viktige å ta hensyn til?

2) Hvordan bør spyling av vannledningsnettet gjennomføres for å fjerne parasittene raskest mulig i hele systemet, herunder også parasitter som eventuelt har kloret seg fast i avsetninger på de innvendige rørveggene? 

3) Når vil det være trygt å avslutte kokingen av drikkevannet, og hvilke faktorer og kriterier er bestemmende for dette?

Norge mangler vannkatastrofegruppe
– De klimatiske forholdene i Norge og Sverige er så like at den kunnskapen vi har i de to landene på dette feltet er hundre prosent overførbar, sier Eikebrokk, og legger til:

 – Sverige - og svenske kommuner som opplever slike kriser - er utvilsomt heldige som har VAKA som kan tre inn med bred erfaring og støtte til kriserammede kommuner. Vi har forsøkt å få det norske Mattilsynet til å bidra med en tilsvarende etablering i Norge, men dessverre så langt uten særlig hell.

Ingen trøst i kulda
Og apropos klima: Kulda tar ikke knekken på parasitten i Östersunds drikkevannskilde.

– Dessverre overlever disse parasittene lengre jo kaldere vannet er, forklarer sjefsforsker Bjørnar Eikebrokk.

Av Svein Tønseth

Her kan du se TV-innslag på den regionale svenske kanalen "Mittnytt" om de norske ekspertene.