Til hovedinnhold

Sjefsforsker Ming Lu ved SINTEF Byggforsk anser jobben med en planmessig bruk av undergrunnen i SIngapore som svært interessant. Photo: Geir Mogens.

Den diamantformede øystaten Singapore er på størrelse med den danske øya Bornholm. Det tar en time å kjøre fra øst til vest på den lille øya byen ligger på. Likevel huser byen 5 millioner innbyggere, og er et handelsmessig knutepunkt – både sjøveien og luftveien. 

Når 693 kvadratkilometer skal huse like mye folk som hele Norge gjør, er det forståelig at det blir trangt om plassen og at byen har nådd sine grenser.

Derfor vil myndighetene vurdere å flytte en del infrastruktur til undergrunnen. Ulike departement har listet opp ti forslag til hvordan bergrom kan utnyttes til dette.

Alternativene omhandler flytting av alt fra vannbehandlingsanlegg og vannreservoarer - til flyplasslogistikk og produksjon av utstyr og mikrobrikker til pc’er under jorda.

Hvert område skal vurderes nøye før det tas en beslutning. Denne oppgaven ønsker regjeringen i Singapore at norske tunneleksperter skal gjøre.


Særstilling utenlands
Norsk kompetanse på bygging og bruk av underjordsanlegg har nemlig en særstilling utenlands – ikke minst når det gjelder å utnytte de byggetekniske egenskapene til bergmassen. I årene etter andre verdenskrig har det norske tunnelmiljøet ervervet seg solid erfaring gjennom bygging av tunneler og bergrom for en rekke formål som lagerhaller for olje/gass, vannkraftprosjekt samt svømme- og idrettsanlegg.

I dag er SINTEF Byggforsk med på å utvikle undersjøiske tunnelprosjekter på Island, Åland og Færøyene. Forskerne deltar som rådgivere på bygging av en 25 kilometer lang kloakktunnel under Hong Kong, og har løpende prosjekter i Kina og India. For snart fire år siden fikk SINTEF sin første kontrakt på bergtekniske forundersøkelser i Singapore. Da gjaldt det et gigantisk underjordisk lager for olje.

Nå har forespørselen kommet om å bistå i å utvikle en masterplan til Singapore, og å være med på å evaluere og vurdere de ulike løsningene på hvert av de ti områdene.


Beslutningsgrunnlag
- Vi jobber hardt i vår faggruppe for å oppnå prosjekter i utlandet, sier forskingsleder Eivind Grøv ved SINTEF. – Det er både lærerikt, spennende og et nyttig tilskudd til våre hjemlige prosjekter.

SINTEF opererer i et konsortium sammen med Multiconsult og det lokale firmaet TriTech. – Dette samarbeidet ble etablert for noen år siden – og har vist seg å bli et nyttig brohode inn i Singapore, sier Grøv.

Trondheimsforskerne, som fikk jobben for et par måneder siden, har brukt tiden på å samle inn eksempler på lignende prosjekter som er gjort innenfor de ulike anvendelsesområdene. I løpet av ni måneder og ut fra tre eksempler på hvert felt, skal de utarbeide passende løsninger for Singapore.  Dette beslutningsgrunnlaget skal så de ulike departementene ta stilling til.

 


Store dimensjoner
- Vi snakker om store områder overalt på øya, sier sjefsforsker Ming Lu ved SINTEF Byggforsk som har ledet den tidligere norske innsatsen i Singapore. – Ved en bygging kan det være snakk om å gå ned i sjakter, lage atkomsttunneler og å bygge store bergrom. Det er svært interessant for oss å bidra i en jobb som dette siden det er snakk om verdens første i en slik dimensjon.
Så vidt vi vet er det bare for Helsinki i Finland at man har hatt en slik planmessig bruk av undergrunnen tidligere. Det handler ikke bare om å løse plassproblemer, men også om å flytte uestetisk eller støyende elementer av infrastruktur unna overflaten. Slik kan man gjøre verdifull overflateareal tilgjengelig for byens innbyggere.

- I dag vet vi jo ikke hva som blir besluttet å bygge framover, men uansett er det lett å tenke seg at det kan bli enorme lagerrom. Singapore og Hong Kong har de to største havnene i verden der et stort antall containere skipes av og på i vanvittig fart. Om myndighetene kun bestemmer seg for å legge havnelageret i undergrunnen, vil det alene bety en tilrettelegging av atskillige kubikkmeter bergrom, sier Eivind Grøv.

ÅSE DRAGLAND