Til hovedinnhold

Norsk-japansk jakt på lette legeringer

Norsk-japansk jakt på lette legeringer

Publisert 17. september 2012

Et bilateralt kompetanseprosjekt har åpnet døra til japanske kunnskapsmiljø for aluminiumkjempen Hydro innen fagfeltet legeringsutvikling. – Et svært viktig område for oss, sier seniorrådgiver i Hydro.

Japanske Takeshi Saito (til venstre) og norske Sigurd Wenner (i bakgrunnen) tar sine doktorgrader gjennom det bilaterale prosjektet. Masterstudent Jason Granholt ser inn i mikroskopet.

Prosjektet finansieres av Forskningsrådet (80 prosent) og Hydro (20 prosent).

I prosjektet samarbeider SINTEF/NTNU og Hydro med fagmiljøene for materialteknologi ved japanske Toyama University og Tokyo Institute of Technology.

Prosjektet dreier seg om å kvantifisere hvordan egenskapene til aluminiumprodukter påvirkes av ørsmå mengder fremmedstoffer i atomstrukturer.

Til grunn for beregningene ligger observasjoner i nano-skala.



Nano-strategi

Hydros Trond Furu er glad for Japan-linken selskapet har fått gjennom det bilaterale prosjektet. Foto: Svein Tønseth

Trond Furu, seniorrådgiver i Hydros Corporate Technology Office, forklarer:

– Ved å tilføre ørlite grann av et annet grunnstoff til flytende aluminium, og ved å kontrollere hvordan atomene binder og fordeler seg gjennom diverse prosesstrinn, kan metallets egenskaper tilpasses den konkrete bruk i det aktuelle sluttproduktet.

– Ny kunnskap på dette området åpner i sin tur for nye produkter der aluminium kan erstatte tyngre materialer, med de miljøgevinstene dette innebærer for eksempel i biler.

– Små mengder av andre elementer kan altså påvirke egenskapene mye i tillegg til prosesseringskostnadene for de enkelte produktene. Også med tanke på resirkulering av aluminium, er viten om disse fenomenene viktig.

Furu legger til at den kompetansen som SINTEF, NTNU og Hydro har innenfor dette fagfeltet, er trukket fram i regjeringens ferske forsknings- og utviklingsstrategi for nanoteknologi.


Sterke japanske tradisjoner


Observasjoner ved hjelp av transmisjonselektronmikroskopi (TEM) står sentralt i det kompetansebyggende norsk-japanske prosjektet.

– Japan har sterke tradisjoner innenfor TEM. Samtidig ligger også fysikkmiljøet ved NTNU/SINTEF i verdenstoppen i denne disiplinen. Så for oss er prosjektet en form for "bench-marking". Via samarbeidet med japanerne, har vi også fått tilgang til vitenskapelig utstyr Japan har og som vi mangler på hjemmebane, sier Furu.

– I tillegg er det viktig for oss at Japan har stor aktivitet og lange tradisjoner innenfor bilindustri, inklusive utvikling av bildeler. Gjennom dette prosjektet har vi fått vite mer om hva som er under utvikling der borte, og har selvsagt brukt anledningen til å misjonere for aluminium.

Prosjektleder Calin Daniel Marioara ved SINTEF og forskerkollegene hans ser inn i aluminiumlegeringer på atomnivå. Foto: Svein Tønseth


Tar doktorgrader

PhD-studentene Sigurd Wenner og Takeshi Saito tar doktorgrader ved NTNU som ledd i det norsk-japanske samarbeidet.

Prosjektet ledes av professor Randi Holmestad ved NTNU.

Forsker Calin Daniel Marioara ved SINTEF Materialer og kjemi er ansvarlig for SINTEFs del av prosjektet.


Av Svein Tønseth