Til hovedinnhold

CO2-forsøkene i Hurum gjøres i et stort sandtak. Alle foto: Svein Tønseth


Nylig startet forsøk som gjør en åsrygg i Hurum kommune til et internasjonalt grønt feltlaboratorium.

Svelvikryggen vil bli brukt til å klarlegge i hvilken grad tilgjengelig teknologi klarer å ”se” hvordan lagret CO2 oppfører seg i undergrunnen. Med SINTEF som prosjektleder, ble forsøkene satt i gang tirsdag 6. september.
   

– Fangst og lagring av CO2 vil neppe bli noe av, hvis samfunnet ikke kan forvisses om at CO2’en er trygt lagret og at vi vet hvor den er. Prosjektet skal sikre at uønskede CO2-bevegelser i undergrunnen lar seg oppdage så tidlig at det går an å sette inn effektive mottiltak. Derfor er dette et viktig prosjekt både for Norge og resten av verden, sier Maria Barrio, direktør for gassteknologi i SINTEF og leder for prosjektet i Hurum.

Geofysisk måleutstyr bringes på plass.

Ledd i internasjonal satsing
Prosjektet i Hurum inngår i arbeidet som forskere, myndigheter og industri i flere land har startet opp for å utvikle teknologi som kan fange og lagre klimagassen CO2 fra kullkraftverk, gasskraftverk og industri.

Lagring vil si å pumpe CO2 inn i porene i bergarter dypt nede i undergrunnen, og mye av forskningen på feltet handler om å finne geologiske lag der tette bergarter fungerer som lokk over lagringsstedet.

Men i Hurum er det ikke snakk om å lagre CO2.

Test av overvåkingsmetoder
– Vi skal pumpe små mengder CO2 ned i bakken og vet at undergrunnen her er så porøs at CO2’en ganske raskt vil lekke oppover mot overflata. Prosjektet vil vise hvor raskt lekkasjene lar seg påvise ved hjelp av eksisterende utstyr og målemetoder, forklarer Barrio.

Prosjektlederen understreker at risikoen for lekkasjer opp til overflata fra de planlagte CO2-lagrene rundt om i verden vil være svært liten, såfremt alt gjøres riktig.

– Men ved slik lagring er det likevel viktig å ha gode metoder for overvåking av CO2’ens oppførsel. Det er dette prosjektet vårt skal bidra til, sier Barrio.

CO2 kom opp til overflata
I Hurum skal forskerne teste flere metoder for påvisning av uønskede CO2–bevegelser i undergrunnen, og eventuelt videreutvikle disse metodene.

Forsøkene i Hurum gjøres i et stort sandtak, og første fase av feltforsøkene er nå over. Halvannet tonn CO2 – en mengde som tilsvarer halvparten av det årlige utslippet fra en bil – ble pumpet ned i porer i undergrunnen 20 meter under bakkenivå

– Ved hjelp av måleutstyr i feltlaboratoriet fikk vi påvist CO2 som beveget seg over og under bakken i forsøksfeltet. Vi fikk CO2 opp til overflata flere steder i feltet de dagene forsøket varte. Nå skal vi analysere det store datatilfanget fra målingene. Analysene vil ta flere uker, og først når disse er gjort vil vi kunne si noe om godheten til de ulike målemetodene som ble testet, sier Barrio.    

Regler og prosedyrer
I neste fase av prosjektet vil det bli injisert 200 tonn CO2 på 250 meters dyp.

Testresultatene fra det planlagte feltlaboratoriet i Hurum vil bli brukt i arbeidet med å utvikle regler og prosedyrer for overvåking av CO2- lagre.

Unike studier
Tidligere studier av CO2-bevegelser i undergrunnen er ifølge Barrio gjort på steder der naturen selv har sørget for forekomster av CO2

– I feltlaboratoriet pumper vi nøye utmålte mengder CO2 ned i undergrunnen. Dette gir oss unike muligheter til å teste ut metoder for måling av CO2’ens bevegelser, sier prosjektlederen.

Norske og franske myndigheter
Prosjektet støttes av CLIMIT-programmet gjennom Gassnova SF, som har ansvaret for statens interesser knyttet til CO2-håndtering, og av Frankrikes kombinerte finans- og næringsdepartement.

– Avmystifisering
Blant de som var til stede da injiseringen startet, var seniorrådgiver Svein Eggen fra Gassnova. Han understreker at overvåking av eventuelle lekkasjer er en av de viktigste problemstillingene knyttet til lagring av CO2.

– I Europa er mange bekymret for at CO2 skal lekke ut ved en framtidig underjordisk lagring av. Ingen har erfaring med hvor raskt det går an å påvise eventuelle lekkasjer. Dette gjør prosjektet viktig. Slike forsøk kan bidra til en avmystifisering av lekkasjeproblemstillingen, sier Eggen.

– Bra for Norges rolle
Også Erlend Fjøsna, programdirektør for CCS (Carbon Capture and Storage) i Bellona, har store forventninger til prosjektet på Hurum.

– Publikums redsel for lekkasjer er et av de store hindrene for utrulling av CCS i Europa og resten av verden. Derfor er det betryggende at man skal demonstrere målemetoder her. Prosjektet er bra for Norges rolle etter vaklingen som er oppstått rundt Mongstad, sier Fjøsna.

Internasjonal prosjektgruppe
SINTEF Petroleumsforskning koordinerer prosjektarbeidet på Hurum. I prosjektet deltar også NGI (Norges Geotekniske Institutt), Universitetet i Oslo, Schlumberger Stavanger Research pluss flere utenlandske forskningsinstitusjoner og industriselskaper. 

Prosjektet har et samlet budsjett på 94 millioner norske kroner.

Av Svein Tønseth