Til hovedinnhold


Foto: Stein Stoknes

Nasjonale krav til energieffektivitet er ikke direkte sammenlignbare fordi forskjellige land tar med ulike deler av bygningens totale energibudsjett (f.eks. varmtvann, utstyr, vifter), og har ulike kontrollparametre. Derfor er enkel sammenlikning over landegrensene vanskelig. I følge rapporten kan man likevel slå fast at de skandinaviske landene og Nederland har de strengeste energikravene.

Krav til lavt varmetap
De norske forskriftene skiller seg ut ved at de stiller krav til lavt varmetap gjennom de ytre konstruksjonsdelene. U-verdiene som er nødvendig for å tilfredsstille TEK i Norge er trolig nær kostnadsoptimale, hvis man ser bort fra resonnementet om at passivhus har betydelig lavere installasjonskostnader til oppvarmingssystemet.

Norge har også sterkest fokus på en robust bygningskropp (dvs. energitiltak som minsker oppvarmings- og kjølebehov), ved at TEK stiller krav til netto energibehov uavhengig av forsyningssystemet. Også i Finland, Østerrike, Spania, og trolig Polen, er energikravene uavhengig av forsyningssystemet, men disse landene har romsligere krav til blant annet U-verdier.

Trinnvis innstramming
Som følge av EUs byggenergidirektiv, vurderer de fleste landene i Europa å trappe opp kravene til energieffektivisering, men bare Danmark, Storbritannia, Nederland og Tyskland har så langt vedtatt trinnvis innstramming fram mot 2020.

I Norge er det nedsatt en arbeidsgruppe for energieffektivisering i bygg, som skal komme med anbefalinger for hvordan vi skal gjøre det samme i Norge. Blant annet er målet å legge til rette for at passivhusstandard i nye bygg blir en realitet innen 2020. Eli Arnstad leder gruppa som skal legge fram sin innstilling innen 1. juli 2010.