Til hovedinnhold

Dette går fram av en undersøkelse SINTEF Helse har gjort for Lotteri- og stiftelsestilsynet om befolkningens forhold til pengespill.

Undersøkelsen ble gjennomført i februar og mars i år, det vil si før de tradisjonelle spilleautomatene ble fjernet, og er en oppfølging av en tilsvarende kartlegging som ble gjort i 2002. Et viktig mål har vært å se om andelen problemspillere hadde endret seg i omfang siden da, men SINTEF finner ingen påviselig endring når det gjelder utbredelsen.

Ingen økning
Svarene i den nye undersøkelsen viser at 1,7 prosent av voksenbefolkningen (16-74 år) på et eller annet tidspunkt i livet har hatt et pengespilleproblem. Dette utgjør 62 000 mennesker.

I 2002-undersøkelsen, som ble utført av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) var den tilsvarende andelen 1,4 prosent (49 000 personer). Men endringen fra 2002 til 2007 er ifølge SINTEF så liten at det ikke kan utelukkes at den skyldes tilfeldigheter.

Den nye undersøkelsen viser at 0,7 prosent av voksenbefolkningen, 25 500 mennesker, hadde et pengespillproblem på det tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført. Denne andelen var lik andelen i 2002-undersøkelsen.

Slik er våre spillevaner

Undersøkelsen SINTEF har gjort for Lotteri- og stiftelsestilsynet omhandler ikke bare problemspillerne. Den gir et bilde av hele befolkningens spillevaner.

  • 10 000 tilfeldige utvalgte personer (16-74 år) var invitert til å delta i studien.

  • Svarprosent på 36 % i 2007 mot 42 % i 2002.

  • 70 % var nåværende spillere i 2007 mot 81 % i 2002.

  • Personer som spilte pengespill hyppigst i 2007 var typisk menn, over 45 år og med lavere utdannelse, likt med funn fra 2002. 

  • Det mest spilte spillet de siste 12 måneder var Lotto/Viking Lotto (både i 2002 og 2007) etterfulgt av skrapelodd, Joker og Extra.

  • Kvinner i alderen 16-24 kjøpte oftest skrapelodd, menn i samme alder spilte oftest på spilleautomater. I aldersgruppene 25 år og eldre spilte både kvinner og menn oftest Lotto/Viking Lotto.
Økt omsetning og regulerende tiltak
I perioden mellom de to undersøkelsene har omsetningen i det regulerte pengespillmarkedet i Norge økt fra 30 milliarder kroner i 2002 til 38 milliarder kroner i 2006, via en topp på 42 milliarder kroner i 2005.

Omsetningen på utenlandske nettsteder er estimert til å ha økt fra 1,4 milliarder i 2003 til minst 5,3 milliarder i 2006.

I samme periode har myndighetene satt inn regulerende tiltak ved å sperre spilleautomatene for sedler og innføre nattestenging av automatene. Det har også vært mye fokus i media på pengespillproblemer.

Unge menn en utsatt gruppe
Den ferske undersøkelsen viser at det oftest er unge menn som har et spilleproblem.

Sytten spørsmål, som går på alt fra om en lyver om sin spilleatferd til hvor ofte en prøver å gjenvinne tap, avgjør om personene blir definert som ”problemspillere” i undersøkelsen.

Mest opptatt av spilleautomater
På spørsmål om hvilke spill som opptar dem mest, svarer 36 prosent av problemspillerne at dette er spilleautomater. 20 prosent oppgir at det er internettpoker eller andre internettspill, og åtte prosent svarer at det er skrapelodd.

Problemspillere kjøpte spill over internett i større grad enn spillere uten problem.

Helseplager hos pårørende
Undersøkelsen er den første her til lands som har kartlagt også hvor mange pårørende som påvirkes av spilleavhengighet og hvordan de har det.

Totalt oppgir en gruppe som tilsvarer 84 000 personer i totalbefolkningen at de har en problemspiller i sin nære familie.

Omregnet til totaltall for befolkningen sier 23 000 voksne at pengespillproblemer i familien har ført til at det har fått svekket psykisk og/eller svekket fysisk helse.

Påvirker familieøkonomien
39 000 mennesker opplever at familien har fått dårligere økonomi på grunn av familiemedlemmers spilleproblemer. 55 000 personer har opplevd konflikter innad i familien knyttet til problemet. 7 500 personer evner grunnet slike forhold i mindre grad enn før å ta kontakt med annen familie og venner.