Til hovedinnhold

Når kloakken tar ville veier

Når kloakken tar ville veier

Publisert 27. januar 2016

Med tettere befolkede områder og mer styrtregn, kan det røyne på for gamle ledninger, og kloakkvann havner i bekker og elver. Nå jobber forskere med lokale løsninger.

Innlegget Når kloakken tar ville veier dukket først opp på Gemini.no.

Main intro image
Ved styrtregn kan turgåere vedHoffselva oppleve å se toilettpapir og lukte overløpsvannet. Foto: Herman Helness.

Hoffselva i Oslo kommune renner gjennom Hoff og Skøyen og munner ut ved Sjølyst. Det er mye av gammel bebyggelse i nærheten, og fine turstier ved elva.
Men som mange steder ellers i Norge går avløpsvann (oppvask, toalett, industri m.m.) og overflatevann (regn) i samme ledning i området.

FAKTA:

  • Det underjordiske avløpsnettet i Norge er ca. 70 000 km langt.
  • EU-prosjektet DESSIN (Demonstrate Ecosystem Services Enabling Innovation in the Water Sector) går fra 2014-2017.
  • Konsortiumet består av SINTEF, Inrigo AS, Oslo kommune v/VAV, Leif Kølner Ingeniørfirma AS samt 19 utenlandske partnere.

Normalt skal avløpsvannet bli samlet opp, og sendt inn i renseanlegg, men ved styrtregn blir kapasiteten for dårlig i ledningen, slik at fortynnet avløpsvann havner på feil sted. Da kan turgåere ved Hoffselva enkelte ganger både se og lukte overløpsvannet.

Det er her ved elvekanten at demonstrasjonsområdet for EU-prosjektet DESSIN befinner seg. Her forsøker forskere fra SINTEF å finne ut om lokal filtrering av vannet kan være en løsning så man i verste fall kan forhindre at fortynnet avløpsvann med toalettpapir, bind og q-tips går ut i elver og fjorder rundt om i Norge.

Store kostnader med å bytte rør

–Å jobbe med å få redusert utslipp av overløpsvann vil være en kontinuerlig oppgave for oss de neste hundre årene, sier Frode Hult i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.

–Vi skal forurense minst mulig, og ønsker minst mulig av klager fra publikum. Ledningsnettet fornyes kontinuerlig, men det er en langsiktig og krevende jobb i en by som blir stadig tettere befolket. Aktørene i undergrunnen blir flere. I tillegg er det kostbart; avhengig av metode kan en fornyelse koste fra noen få tusen til flere titalls tusen kroner per meter.

Forskere ved kontrollskapet som er montert i en container ved Hoffselva. Foto: Herman Helness.

Forskere ved kontrollskapet som er montert i en container ved Hoffselva. Foto: Herman Helness.

Aller helst ønsker Hult at overvann ble infiltrert lokalt – at regnet ble tatt opp i bakken på stedet slik at minst mulig kom inn på avløpsnettet. Da kunne overløp bli redusert eller eliminert.

Filtrering lokalt

–Dagens løsninger er jo å legge to nye, større rør så regnvann ikke kommer inn i kloakken, sier Herman Helness ved SINTEF. –Eller man kan bygge utjevningsbasseng som tar av for vannet. Men dette koster som sagt, derfor forsøker vi i dette prosjektet å skape bedre vannkvalitet gjennom ulike løsninger for lokal behandling.

De norske forskerne tester filtrering med utstyr fra selskapet Inrigo, mens kolleger i Tyskland prøver ut sedimentering med teknologi fra firmaet UFT (Umwelt-und Fluid-Technik Dr H Brombachgesellschaft MBH)

– Personlig tror jeg filtrering egner seg best for norske forhold, sier Helness. -Den tyske løsningen er beregnet på store tanker. I Norge er det overløp i kummer. Hoffselva har for eksempel 22 kummer med overløp.

Endringer i klimaet tyder på at vi kan vente oss mildere vintrer i framtida. Store nedbørsmengder og gjentatte smelteperioder om vinteren vil øke presset på ledningsnettet ytterligere.

Innlegget Når kloakken tar ville veier dukket først opp på Gemini.no.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF

Seniorforsker