Til hovedinnhold

Når gresshoppene dør før tida

Når gresshoppene dør før tida

Publisert 23. juli 2014
Eldre folk hører ofte ikke gresshoppene lenger. Støyforskere vil forhindre at gresshoppene forsvinner før tida.
Main intro image
Tron Tronstad i SINTEF forsker på hvordan støy kan skade hørselen. I sommer samler han støy-data på norske festivaler, ved hjelp av deg og meg. Illustrasjonsfoto: Thinkstock

Sommertid er festivaltid. I år som i fjor strømmer tusenvis av oss til Øya, Hove, Roskilde og Pstereo for å nyte stemninga og musikken. Men hva skjer egentlig med ørene våre når vi står midt i larmen?

IKT-forsker og akustiker Tron Vedul Tronstad i SINTEF er blant de få som er over gjennomsnittet opptatt av hva som skjer med øret når det utsettes for støy og høye lyder. Målet med forskningen hans er å avdekke hva som faktisk gir hørselsskade.

I fjor var han på plass med sitt måleutstyr under UKA-festivalen i Trondheim. I sommer samler han data ved to musikkfestivaler. Nylig var han på Hovefestivalen utenfor Arendal, og i august står Øyafestivalen i Oslo for tur. Og det er deltakerne som er forskningsobjekter.

Tron Tronstad i SINTEF forsker på hvordan støy kan skade hørselen. Her Tron Vedul Tronstad laster ned lyd-data fra etter konserten. De skal inn i en stor erfaringsdatabase som skal gi svar på hva som faktisk skader hørselen vår og ikke. Foto Thor Nielsen

Tron Tronstad i SINTEF laster  ned lyd-data etter en konsert under UKA.  Foto Thor Nielsen

Klikk for å åpne

Bomull i ørene?

Utstyrt med små, men supersensitive mikrofoner festet på skuldrene blir et knippe festivaldeltakere sendt ut på oppdrag: Jobben er å overvære konsertene, og å levere utstyret til avlesning i en bobil etterpå. I tillegg skal de gjennomføre hørselstester både før og etter konsertene. Denne informasjonen vil vise hvordan øret faktisk reagerer på denne type eksponering. Flere dager med konserter, som det er på disse festivalene, kan gjøre at hørselen ikke klarer å restituere seg helt. Dette kan føre til større hørselsendringer enn bare én konsert.

– De fleste har opplevd følelsen av å ha “bomull i ørene” etter konserter. Disse “dottene” er egentlig en midlertidig hørselsendring som går bort hvis man lar hørselen hvile etterpå. Spørsmålet er om mengden bomull kan bli større hvis man ikke lar hørselen hvile helt før man eksponerer den igjen. Forhåpentligvis klarer hørselen fortsatt å kvitte seg med all bomullen, men det kan ta lengre tid. Dette kan vi få klarhet i gjennom å følge festivaldeltakere tett med eksponerings- og hørselsmålinger, sier Tron Vedul Tronstad.

Etter at festivalsommeren er over og høstsemesterets alvor har begynt å innta skole-Norge kommer studiedeltakerne igjen til å bli hørselstestet for å se om hørselen har tatt permanent skade av festivallivet.

– Men vi forventer ikke å finne noen permanente skader, legger han til.

Døende gresshopper

– Men hvorfor er du så interessert i hvordan ørene våre har det på en konsert som ikke varer mer enn et par timer?

– Det vi vet er at vi faktisk skades av høy lyd, men ikke hvordan dette skjer. I jakten på mer kunnskap om det har vi gjort målinger av hørselen til 13 funksjonærer før og etter alle konsertene under UKA i fjor. Det vi så er at hørselen til alle påvirkes i negativ retning, men at det er snakk om midlertidige skader. De fleste fikk det vi på folkemunne kaller «dotter i ørene» etter konsertene.

Noe som bekymrer forskerne mest er imidlertid ikke konserter alene, men ungdommens musikk- og data-spillvaner. Mange går konstant med lyd på ørene. I dag vet vi for lite om hva det gjør med hørselen vår.

– Det blir jo sagt at når vi blir eldre dør gresshoppene – underforstått at vi ikke lenger klarer å høre lyden fra dem. Det vi er redde for er at «gresshoppene skal dø før tida», som et resultat av våre moderne musikk- og lydvaner. Det vi ser at stadig flere får skader som for eksempel tinnitus – som best er kjent som «øresus», sier Tronstad.

– Tinnitus oppleves som en konstant pipelyd i øregangen.  Men lyden er ikke reell. Det er rett og slett nervene som spiller hjernen et puss: De fyrer av signaler som hjernen oppfatter som lyd, forklarer Tronstad.

Høy lyd kan skade hørselen. Bildet er tatt fra en konsert under UKA i fjor, hvor SINTEF også gjorde støy-målinger. Foto Thor Nielsen

Høy lyd kan skade hørselen. Bildet er tatt fra en konsert under UKA i fjor, hvor SINTEF også gjorde støy-målinger. Foto Thor Nielsen

Klikk for å åpne

En generasjon av hørselsskadde?

For hørselsskader er en stor kostnad, både for de som rammes og for samfunnet:Samfunnskostnadene forbundet med støy og hørselsskader er beregnet til 9 milliarder pr år, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Derfor er det er nødvendig å forske mer på hva vi faktisk tåler av lyd. Er retningslinjene som i dag brukes i arbeidsmiljøsammenheng gode nok? Hvorfor er det store individuelle forskjeller på hva vi tåler eller ikke? Og kan vi gjøre noe for å forebygge eller bidra til raskere restitusjon, etter å ha blitt utsatt for høy lyd?

Øret er til en viss grad som en muskel, forklarer forskeren. Det kan reparere seg selv om det får hvile. Såfremt lydeksponeringen ikke har vært så kraftig at skaden blir permanent. Skjer det, må vi leve med skaden livet ut.

– Vi vet at for eksempel en konsert sannsynligvis vil gi oss en liten, men midlertidig skade. Men med hvile, altså nok stillhet i ettertid, vil det restitueres. Hvis man derimot ikke lar hørselen hente seg inn igjen, kan vi få en permanent skade. Det er nettopp dette som bekymrer oss med bruk av hodetelefoner kontra konserter, fordi øret ikke får nok hvile, sier Tronstad.

Vi vet også at lyd påvirker øret selv om den ikke er høy. Jevn lyd over lang tid kan være like skadelig som høy lyd i kort tid, forklarer forskeren og legger til at amerikanske forskere nå jobber med å utvikle kosttilskudd som skal hjelpe til med restitusjon og forebygging.

Marsvin på superdiett

Ved University of Florida er et knippe forskere opptatt med å teste ut om enkelte typer antioksidanter har gunstig på virking på hørsel. Så langt har det gjort forsøk med marsvin som virker lovende, og nå er de i gang med forsøk på mennesker.

– Uansett vil aldri kosttilskudd kunne hindre skader som oppstår av ekstrem lyd-påvirkning. Men i framtida kan vi kanskje kjøpe konsert-potetgull tilsatt stoffer som skal virke positivt på de ørsmå hårcellene i sneglehuset innerst i øret for å både forebygge og lette restitusjon, sier Tron med et glis.

Selv har han planer om å få inn spørsmål om kosthold og hørselsskader i den nye HUNT 4. ( Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) for å få flere data i jakten på nettopp sammenhengen mellom mat og hørselsskader. En tur til forskerne i Florida står også på arbeidslista.

Flere år med støymålinger

Målingene som lastes ned etter de ulike konsertene i sommer, er bare en liten del av et stort puslespill av lydmålinger som skal bidra til å avdekke hva et øre tåler i løpet av et langt liv. Forskerne ved SINTEF skal nemlig samle det de kaller «dosedata» fram til 2016. Det betyr at de samler data fra lyd-eksponeringer i mange sammenhenger. Fra før er det særlig offshore-personell som har vært i forskernes søkelys.

– Statoil er svært interessert i dette, og har vært en viktig pådriver i prosjektet. De har jo gått til innkjøp av avansert hørselvern fra Honeywell, et utstyr som er utviklet av akustikk-miljøet her ved SINTEF, og som har evnen til å filtrere bort skadelig lyd samtidig som det gjør det mulig å kommunisere. Dette gir oss helt unike måledata, sier Tron Tronstad.

Målet er å til slutt ha nok data til å avsløre de viktigste parameterne for hvilke doser av lyd som gir skade og ikke.

Stress øker faren for skade

Noe forskerne vet kan øke faren for skade, er stress. Når kroppen utsettes for stress øker kroppen produksjonen av såkalte frie radikaler. Dette er molekyler som kan skade cellene i kroppen og som også er knyttet til hørselsskade. Dette er en faktor som forskerne tror bidrar til at høy lyd kan oppleves forskjellig, og gi ulik skade.

– Om man er på en konsert og er avslappet og nyter musikken, ser det ut til at vi tåler mer enn om vi utsettes for samme lydnivå i form av uønsket høy lyd, forklarer forskeren.

Så når du rusler nynnende ut i sommernatta etter en fantastisk festivalopplevelse og jakten på et nachspiel, er det en viss sannsynlighet for at Tron Vedul Tronstad i SINTEF setter kursen en helt annen vei: Til laben – med ferske lyd-data fra festivalsommeren.