Til hovedinnhold

Nå skal færre høner bli til betong

Nå skal færre høner bli til betong

Publisert 26. januar 2017
Nyheten om at norske høner havner som tilslag i betong har fått stor oppmerksomhet etter serien "FBI redder høna", på NRK. Forskere som jobber med ressursutnyttelse har vært opptatt av dette lenge, og i går kom nyheten om at SINTEF får forskningspenger til å utvikle et mobilt slakteri, tilpasset nettopp høner.
Høner som blir til betongtilslag ble nylig løftet fram i FBI sin nye serie om matsvinn, noe som har gitt mye oppmerksomhet rundt blant annet verpehøns og "stygge" grønnsaker som matressurs som i dag blir kastet. Illustrasjonsfoto: Pexels.
Høner som blir til betongtilslag ble nylig løftet fram i FBI sin nye serie om matsvinn, noe som har gitt mye oppmerksomhet rundt blant annet verpehøns og "stygge" grønnsaker som matressurs som i dag blir kastet. Illustrasjonsfoto: Pexels.

Jobben skal de gjøre sammen med Ytterøykylling, som er det eneste norske slakteriet som faktisk slakter høner i dag. Ti prosent av kapasiteten i slakteriet går til dette. I tillegg deltar Mobilslakt AS, som har spesialisert seg på mobil slakting av blant annet storfe opp til 100 kilo, reinsdyr, sau og geit.

– Ytterøykylling tente på ideen da vi lanserte den for dem, så nå er de både prosjekteier- og leder. Vi i SINTEF skal bruke kompetansen var på utvikling av utstyr, eller eventuelt tilpasning av eksisterende utstyr og kombinere dette med god energiutnyttelse. I tillegg har vi mye kunnskap om matproduksjon og restråstoffutnyttelse slik at hele høna kan tas i bruk, sier forsker Kirsti Greiff i SINTEF.

Slaktelinjen som nå utvikles skal være fleksibel i forhold til slakt av ulike fjørfe. At slakteriet kommer til bonden, gjør også at dyrene ikke må transporteres. Det gir gevinst for både bonden og høna – rent dyrevelferdsmessig.

Her kan du lese Gemini-saken om høner som blir til betong fra 2016.

Legger egg – og blir til betong

Tre millioner høner gasses

Hvert år blir tre millioner verpehøns destruert. Derfor har forskere jobbet en stund med å utnytte hønene til mat, olje og proteiner. Men selve slaktingen har vært en utfordring, fordi høner rett og slett har en annen anatomi enn kylling, ifølge bransjen selv. Det gjør at nesten ingen slakterier klare å løse jobben teknisk, fordi slaktelinja må bygges om, noe som er kostbart. I tillegg er det dyrt å frakte høner til et slakteri.

Men med en økende befolkning i verden og et voksende behov for mat, vil det være ufornuftig ikke å utnytte den ressursen som tre millioner verpehøns representerer på en lønnsom måte.

Selger høner i Trøndelag

Ytterøykylling er altså det eneste slakteriet i Norge som slakter høner. De er et lite slakteri som slakter ca. fire millioner kyllinger i året. Det er lite sammenliknet med de store sslakteriene som har opptil fire ganger så stor kapasitet. Ytterøykylling har slaktet høner lenge, og de gjør det i den eksisterende slaktelinja som de også bruker til kylling.

– Hønene er ikke så forskjellige fra de kyllingene vi slakter, så det går greit å slakte dem på samme slaktelinje fordi vi har valgt å satse på litt større kyllinger enn de fleste andre slakteriene. Vi synes at de største kyllingene smaker best. Vi tillater oss en del manuelt arbeid de dagene vi slakter høner, så for oss er ikke det noe problem, sier daglig leder Lasse Kjønstad i Ytterøykylling.

Han har også god avsetning på varene, som selges av både Coop og Bunnpris.

– Jeg tror vi kunne solgt dobbelt så mange, for det vi leverer går raskt ut av butikken, sier Kjønstad.

Nå har han altså valgt å satse på utvikling av et mobilt slakteri i samarbeid med SINTEF.

– Det gjenstår å se om vi klarer å få til det på en lønnsom måte – og at markedet for høner er stort nok, sier Kjønstad.

At hønene er god mat, er han nemlig ikke i tvil om:

– Vi har tatt FBI på ordet, og i dag kokte vi hønsefrikasse med sous vide-maskiner på foredlingsfabrikken vår. Råvarene var høner, små løk og store gulerøtter. En perfekt kombinasjon av billige, men gode råvarer som i dag blir kastet. Blir smaksprøvene gode skal du ikke se bort i fra at vi satser på det produktet, sier han.

Fra fisk til høns

Greiff og hennes kolleger jobber til daglig med havbruks og fiskeriindustrien. Bransjen har i mange år jobbet med å øke utnyttelsen av marint restråstoff som er tilgjengelig slik at man kan få en økt verdiskapning. Dette er også noe som har blitt et viktig tema hos landbrukssektoren.

– Kompetanse og teknologi utviklet for marint restråstoff, altså fiskeavfall, kan benyttes til økt verdiskapning på verpehøns, sier forskeren.

Lang erfaring med restråstoff

Fra før har SINTEF-forskerne jobbet mye med hvilke matprodukter som kan produseres fra hønene som i dag slaktes. Et eksempel er bruk av ulike typer teknologi som blant annet enzymatisk hydrolyse for å utnytte hønene til ingredienser til mat og fôr.

– Enzymatisk hydrolyse er en enzymdrevet prosess som kan bryte ned råstoffet til oljer og verdifulle proteiner. Proteiner er mangelvare i verden i dag, understreker forskeren.

SINTEF-forskernes overordnede mål er en bioøkonomisk utnyttelse av de pensjonerte verpehønene. Det betyr at ingenting skal gå til spille. Råstoff som blir igjen etter at høna er utnyttet til mat og fôringredienser, kan for eksempel benyttes som jordforbedringsmiddel.

Men først må selve slakteprosessen gjøres praktisk gjennomførbar og lønnsom.

Et mobilt slakteri blir en viktig brikke for å realisere denne ressursutnyttelsen. Det gjør at hønene kan avlives både «humant» og forskriftsmessig, uten at de må fraktes noe sted.

Slaktelinjen som nå utvikles skal være fleksibel i forhold til slakt av ulike fjørfe. At slakteriet kommer til bonden, gjør også at dyrene ikke må transporteres. Det gir gevinst for både bonden og høna – rent dyrevelferdsmessig.

Optimale måter å både plukke hønene på (å hente hønene i fjøset, red. anm.)  og bedøve dem er kritiske rutiner som må må på plass for at prosjektet skal lykkes.