Til hovedinnhold

Murvegger kan etterisoleres innvendig

Murvegger kan etterisoleres innvendig

Publisert 19. november 2014

Innvendig etterisolering av yttervegger har vært ansett som risikabelt og til nå nærmest blitt frarådet. Men ønsker man å bevare fasadene, er isolering fra innsiden eneste løsning for energioppgradering av murvegger.

Frostskader i eldre teglsteinsfasade. Kilde: Byggforskserien, SINTEF Byggforsk

Svært mange eldre murbygninger i norske byer har yttervegger med mangelfull varmeisolasjon. Flere av disse bygningene har et verneverdig arkitektonisk uttrykk, og innvendig etterisolering kan da være det eneste alternativet hvis varmetapet gjennom veggen skal reduseres.

Feil utførelse kan gi fuktskader

Mangelfull planlegging og utførelse av innvendig etterisolering kan føre til fuktskader og frostskader på teglsteinsfasader. En ny forskningsrapport fra SINTEF Byggforsk beskriver hva som må til for at innvendig etterisolering av yttervegger i eldre murbygninger kan gjennomføres med godt resultat. SINTEF Byggforsk har også gitt ut en anvisning i Byggforskserien som viser hvordan løsningen kan gjennomføres i praksis; 723.314 Etterisolering av murvegger.

Viser hvordan

Rapporten fra SINTEF Byggforsk viser hvilke bygninger som egner seg for innvendig etterisolering, hvilke hensyn man må ta og hvordan man bør gå fram for å få en fullgod løsning. For å kunne isoleres innvendig, må veggen være tørr og det må ikke være risiko for oppfukting. Man må også ta høyde for at en eksisterende vegg kan bli fuktigere enn før. Stein i teglfasader må være frostbestandig og ha lavt fuktopptak.

Suksesskriterier

Rapporten gir videre forslag til framgangsmåte for tilstandskontroll, prosjektering og utførelse. Fokus er på upussede teglfasader, men anbefalingene og løsningene kan også være aktuelle for pussede mur- eller betongvegger.

  • Tidlig tilstandskontroll er avgjørende for å vurdere om en murbygning kan etterisoleres innvendig. Det er spesielt viktig å kontrollere fukttilstand og bæreevne.
  • Innmurte bjelkeender med råteskader må skiftes ut.
  • Slagregnsbelastningen ut fra bygningens beliggenhet, antall etasjer og skjermingsforhold bør vurderes.
  • Ved innvendig isolering kan det være vanskelig å redusere varmetapet ved kuldebroer i fasaden. Varmetap ved kuldebroer og kondensfare i veggen bør derfor alltid vurderes ved hjelp av varmetekniske og fukttekniske beregninger. Impregnering av teglsteinsfasader kan effektivt redusere opptaket av vann ved slagregn på fasaden.
  • Impregnering reduserer også fuktbelastningen på eksisterende, innvendig overflate. Bruk impregneringsmidler som er vannavvisende og fargeløse, har god inntrengningsevne og ikke reduserer dampåpenheten til materialet.
  • God effekt av impregneringen krever at veggen ikke har sprekker eller riss som kan føre til kapillært sug av regnvann.

Kritiske punkter ved utførelse

  • Innvendig overflate må rengjøres grundig før ny isolasjon legges på. Tapeter og strier må fjernes.
  • Innvendig isolering kan utføres ved å montere bindingsverk av slissede stålprofiler, kombinert med mineralullisolasjon og en dampsperre. Alternativt kan man bruke kompakte konstruksjoner uten stålstendere eller treverk. Eksempler er rehabblokk av lettklinker, eller et stivt isolasjonsmateriale som klebes og/eller skrus til veggen og som pusses eller platekles på innsiden.
  • Den innvendige etterisoleringen må gjennomføres med god lufttetting i skjøtene og mot overganger. Er man usikker på fukttilstanden i veggen, kan det være aktuelt å bruke kapillæraktiv isolasjon eller en «intelligent» dampsperre med variabel dampmotstand.

Last ned rapporten fra sintefbok.no