Til hovedinnhold

Bioøkonomien kommer!

Bioøkonomien kommer!

Publisert 10. november 2015

Skog, tang, gress og fiskeavfall kan bli til nye verdifulle varer. Forskere spør 1500 norske bedrifter hva de bruker ressursene til i dag, og hva de ser for seg fram til 2030.

Innlegget Bioøkonomien kommer! dukket først opp på Gemini.no.

Main intro image
Tanken om å utnytte ressurser i omgivelsene er ikke ny for nordmenn som alltid har brukt naturen. Men det skal bli mer av det, det skal bli gjort smartere, og verdien skal økes gjennom raffinering og nye bruksområder. Foto: ThinkStock

Innen 40 år er bioøkonomi det bærende prinsipp i europeisk økonomi, i følge OECD. Det betyr at produksjon og omdannelse av fornybare biologiske ressurser (jordsbruk, skogbruk, havbruk) vil stå sentralt, og at biomasse vil være bærebjelken. På mange måter står vi overfor en ny industriell revolusjon, skal vi tro ekspertene.

Klimamøtet i Paris

Nesten 200 regjeringer møtes i  desember i Paris med mål å undertegne en global klimaavtale som skal begrense klodens oppvarming til 2 grader.

NTNU og SINTEF forsker på klima fra mange vinkler. Blant annet bidrar vi med å utvikle teknologier som kan hjelpe til å redusere verdens utslipp. I tiden framover vil du på Gemini.no finne ekstra mange artikler om klima.

 

 

Vår egen regjering holder på med å utforme en nasjonal strategi på området, og forskere skal nå gå i gang med grunnleggende analyser for å få fram mer bærekraftig innovasjon i Norge.

– I prosjektet Biosmart skal vi lage en framtidsanalyse som tegner opp interessenter og aktører i en bioøkonomi, og hvor man kan finne de ulike ressursene, sier Magnar Forbord ved Norsk senter for bygdeforskning.

– Vi må tenke samordning og industriklynger for å få til lønnsomhet, supplerer Vibeke Stærkebye Nørstebø ved SINTEF. –Utrolig mange ressurser på hav og land blir ikke utnyttet i dag fordi det mangler tilrettelegging.

FAKTA:

BIOSMART (2015-2018) skal fremme en smart overgang til bioøkonomi i Norge.

Norsk senter for bygdeforskning er prosjektleder. Samarbeidspartnere er SINTEF, NTNU, NIBIO, Norut og en rekke internasjonale forskningsinstitusjoner foruten brukere.

Viktige delmål er:
- å bruke foresightanalyse til å vurdere de enkelte biosektorenes egne framtidsbilder for år 2030.
- å analysere sektorenes visjoner med tanke på koblingerog konflikter
- å undersøke samfunnsmessig aksept, opphavsretter, lokaliserings og ressursspørsmål m.m.

Avfall er ikke lenger avfall

Tanken om å utnytte ressurser i omgivelsene er ikke ny for nordmenn som alltid har brukt naturen. Men det skal bli mer av det, det skal bli gjort smartere, og verdien skal økes gjennom raffinering og nye bruksområder.

Eksempelvis produserte Borregaard papir og papirprodukter av trevirke i mange år. I løpet av en 20-årsperiode har selskapet greid å utvikle en rekke høyverdige produkter av bestanddeler i treet som tidligere ble behandlet som avfall. Disse produktene bidrar nå betydelig til selskapets inntjening.

Et annet eksempel er Biokraft Skogn. Dette er en bedrift etablert i tilknytning til Norske Skog sin papirfabrikk. Bedriften produserer flytende biogass av biologisk avfall fra fiskeoppdrett og skogsindustri, og gassen skal blant annet gå til drivstoff for kollektivbussene i Trondheim.

Forskere skal lage modeller av mulige plasseringer av industriklynger. Ulike sektorermå samarbeide og vanntette skott mellom jordbruk/fiske/landbruk løsnes på. Foto: SINTEF.

Forskere skal lage modeller av mulige plasseringer av industriklynger. Ulike sektorer må samarbeide og vanntette skott mellom jordbruk/fiske/landbruk løsnes på. Foto: SINTEF.

–Dette er eksempler som kan etterfølges, mener Forbord. – Biomasse omfatter trær, gress, tang, tare, men også mat som fisk, korn, kjøtt, melk. Det vi i dag ser som avfall og restprodukter, kan bli til nye produkter og bidra til et nytt biobasert næringsliv.

11 arbeidspakker

Forskere fra Bygdeforskning, SINTEF, NIBIO, NTNU og Norut – foruten en rekke internasjonale forskningsinstitusjoner, skal i løpet av tre år jobbe seg gjennom 11 tema eller arbeidspakker. I tillegg skal en rekke vitenskapelige studier gjennomføres på bioteknologiske overgangsprosesser (transitions), juridiske rettigheter, hvilket nivå/omfang man kan forvente av verdiskaping m.m.

Forskerne er nå i gang med å undersøke hva 1500 bedrifter innenfor jordbruk, skogbruk, havbruk, industri og biovitenskap ser for seg i framtiden. Hva bruker de ressursene til i dag, og hva tenker de om mulighetene for en endring?

Etter at alt av data er samlet inn, vil forskerne forhåpentligvis sitte igjen med et bilde av hvor interessante ressurser befinner seg, hvor det produseres korn, fiskeprodukter osv – og hvor folk med ulik kunnskap er plassert. Med dette som grunnlag kan man få til prosjekt og produksjon der økonomi, ressursutnyttelse samt kunnskapsnivå og aksept i befolkningen, henger sammen.

Lokalisering av klynger

– Alle bioressurser vil bli kartlagt og lokalisert og sett i sammenheng med befolkning, transportnett, eksisterende industri etc. Dette vil gi et grunnlag for å finne ut hvor det kan være aktuelt å lokalisere industriklynger, sier Vibeke Stærkebye Nørstebø. – Vi vil trenge at ulike sektorer samarbeider og at vanntette skott mellom jordbruk, skogbruk og havbruk løsnes på. Hvor kan industrien satse på å etablere seg, og hvilke produkter bør det satses på?? Hvilke ressurser vil gå inn og komme ut? Vil det for eksempel komme avfall et sted som kan benyttes et annet sted? Hvor kan vi lokalisere en hel industriklynge, og hvilke bedrifter bør være med i klyngen?

En egen arbeidspakke vil omhandle innovasjon, rammebetingelser og hvordan myndigheter politisk sett bør sette inn ressurser og føringer.

Et annet tema er å foreta sammenligninger nasjonalt mellom Norge, New Zealand og Tyskland.
–Dette gjøres for å forstå endringer i et samfunn og på nasjonalt nivå, forklarer Forbord.– Det er viktig å se hva som kan være drivkrefter for en bioøkonomisk endring.

Langsiktig overgang

I neste runde skal det utvikles fire scenarier for bioøkonomisk utvikling. De skal gå på tvers av alle sektorer og interessenter, og det skal foreslås måter som man kan oppnå overgangene på.
En slik overgang er ikke gjort på en-to-tre, men utviklingen skjer i flere land. Tyskland har allerede en bioøkonomi-strategi. Belgia, England, USA og Canada er godt i gang.

–Prosjektet vårt er jo en stor systemanalyse som favner om politikk, ressurser, markedsmuligheter, bærekraft, og endring av folks tankegang. Norges forskningsråd som finansierer prosjektet via programmet BIONÆR, har oppfordret til hårete mål, og å være dristig. Og det føler vi at vi er, avslutter Magnar Forbord og Vibeke Stærkebye Nørstebø.

Innlegget Bioøkonomien kommer! dukket først opp på Gemini.no.

Kontakt