Til hovedinnhold

Medisinautomat ga eldre mestring

Medisinautomat ga eldre mestring

Publisert 18. februar 2015
I Bærum kommune har 16 eldre prøvd ut automatisk utdeling av medisiner hjemme i stua. Blant resultatene var økt mestring, tidsbesparelse for hjemmetjenesten og færre feil ved medisineringen.
Main intro image
Eldre menn og kvinner med stabil psyke og moderat kognitiv svikt, melder om frihetsfølelse når medisineringsbesøkene faller bort. Foto: ThinkStock

Brukerne som har testet ut de automatiske medisindispenserne har vært i alderen 68-96 år og har hatt ulike funksjonshemninger som lammelser, nedsatt motorikk, svekket syn eller kognitiv svikt.

– Det er brukere med stabil psyke og bare moderat kognitiv svikt som melder om frihetsfølelse når medisineringsbesøkene faller bort, forteller SINTEF-forsker Ingrid Svagård. – For andre brukere kan derimot hjemmebesøkene oppleves som en trygghet. De kan bli utrygge når de kommunale besøkene faller bort.

Kan  styrke medisineringstjenesten

Elektroniske medisin-dispensere inngår i den store sekken som har merkelappen “velferdsteknologi”. Tanken bak disse løsningene er at de både skal forbedre livskvaliteten til de eldre – og effektivisere omsorgstjenesten.

Dette er dispenseren som ble utprøvd av brukerne i Bærum. Medisineringstidspunkt ble varslet med lyd- sller lyssignal.

Dette er dispenseren som ble utprøvd av brukerne i Bærum. Medisineringstidspunkt ble varslet med lyd- sller lyssignal.

Klikk for å åpne

For hjemmetjenesten er det krevende å rekke rundt på hjemmebesøk til alle de oppsatte brukerne i riktig tid og gjennomføre medisineringen. Avvik på medisinering – at medisin ikke er gitt eller tatt etter plan, er en av de vanligste uregelmessighetene som rapporteres.

Av denne grunn har Bærum kommune ønsket å undersøke om automatiske medisindispensere kan være en god løsning for å styrke dagens medisineringstjeneste på flere punkter.

FAKTA:

• Utprøving av medisindispensere i Bærum kommune er et pilotprosjekt under "Trygghetspakken" som støttes av Regionalt Forskningsfond.

• Målet er å prøve ut ulike velferdsteknologiske løsninger som kan gi nyttig kunnskap til realisering.

• Bærum kommune har testet ut 10 dispensere i tett samarbeid med leverandøren Dignio AS og SINTEF. UiO har også bidratt i forskningen.

• Erfaringer fra bruk ble innhentet gjennom intervju av brukere og ansatte - i tillegg til en spørreundersøkelse blant ansatte.

Pilletidspunkt varsles med lyd

Produktene på markedet kan i hovedsak deles i to typer: En løsning der pilledosene legges i kamre eller begre, og en annen løsning der ruller med ferdigdoserte piller (multidose-løsning) settes inn i dispensere.

Bærum kommune kjøpte inn 10 dispensere av typen “Pilly” i 2013. Her legges pillene inn i en “karusell” med 28 kamre, og medisineringstidspunkt varsles med lyd eller lyssignal. Om medisinen ikke blir tatt, sendes det SMS-varsel om feil til oppsatte telefonnummer.

Les også: Medisinering i hjemme

Grunnleggende hvem som er brukere

I følge Svagård må en rekke forutsetninger være på plass for å kunne hente ut gevinstene med å bruke medisindispensere.

– Erfaringsmessig ser vi at det er helt grunnleggende å kartlegge hvem som er brukere. Skal brukeren ha nytte av dispenseren må han/hun oppfatte og forstå hvordan Pilly fungerer. Det er også svært viktig at medisindispenseren blir tilpasset den enkelte brukeren. Noen vil for eksempel trenge lengre tid enn andre for å ta medisinen, sier hun.

For mange av brukerne er heller ikke lydsignalene og påminnelsene den viktigste funksjonen. De følger med klokken, og signalene kan tvert i mot virke stressende.

SINTEF-forskeren forteller at det har vært en del feil-situasjoner under testperioden som har vært krevende for både ansatte og brukere. Ofte har dette vært knyttet til feil bruk eller hardhendt håndtering av dispenseren.

Piloten har skapt forståelse i Bærum kommune for at automatiske medisindispensere som Pilly gir store muligheter for riktigere medisinering, samt at det sparer hjemmetjenesten for hjemmebesøk.
– En dispenser “tvinger fram” både riktige medisiner og riktig medisineringstidspunkt, og bidrar dermed til bedre helse for brukeren. Noe som igjen gir trygghet for både brukeren selv, for pårørende og for kommunen, avslutter Ingrid Svagård.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF