Til hovedinnhold

Med hjerte på skjermen

Med hjerte på skjermen

Publisert 30. september 2015
Med pasientens eget hjerte på en dataskjerm, kan hjertespesialister og ingeniører simulere ulike inngrep før operasjonen, forutsi effekter og redde liv.
Main intro image
Forsker Sigrid Kaarstad Dahl ved SINTEF og overlege, dr. med Stig Urheim ved Haukeland Universitetssykehus/Rikshospitalet, diskuterer 3D ultralydopptak av forsøkspersonens hjerte.Foto: Thor Nielsen.

Ti prosent av dagens hjerte-kar-operasjoner mislykkes, og leger ønsker derfor tilgang til teknologi og verktøy som kan redusere denne risikoen. Klinikere ved Haukeland Universitetssykehus, Rikshospitalet, St. Olavs Hospital og Universitetssykehuset i Nord-Norge jobber i disse dager tett med forskere fra SINTEF.

Forsker Sigrid Kaarstad Dahl og kollegene hennes gjenskaper nemlig pasientens hjerte på skjermen- bevegelig og pulserende – og simulerer den helt spesifikke blodstrømningen i hvert enkelt hjerte. Slik kan de forutsi effekten av et inngrep.

– Dette betyr at vi kan teste ut operasjonen på forhånd og si noe om hvilke tiltak som gir best resultat for den enkelte pasient, sier  overlege og kardiolog Stig Urheim ved Haukeland Universitetssykehus/Rikshospitalet.

Feil med hjerteklaff

Hjerte/kar-sykdommer er per i dag den hyppigste dødsårsaken i Vesten, og den lidelsen som koster samfunnet mest. Antall pasienter med hjerte- og karsykdommer er i tillegg ventet å øke betydelig i årene som kommer.

Forskerne har kjørt studier av både veneplassering, klaffeplassering og hvordan ulik form på klaff påvirker blodstrømningen i hjertet.  Illustrasjonene viser hvordan endret klaffegeometri endrer strømningen ut av hjertet og ut hovedpulsåren. Dette kan ha betydning for hvem som bør opereres og valg av opererasjon.

Forskerne har kjørt studier av både veneplassering, klaffeplassering og hvordan ulik form på klaff påvirker blodstrømningen i hjertet. Illustrasjonene viser hvordan endret klaffegeometri endrer strømningen ut av hjertet og ut hovedpulsåren. Dette kan ha betydning for hvem som bør opereres og valg av operasjon. Ill.: SINTEF

Klikk for å åpne

En av årsakene til at hjertet svikter, er klaffefeil, og dagens behandling går ut på enten å reparere klaffen eller å sette inn en kunstig ventil.

Ingen vet sikkert hvilke av de mange ulike teknikkene for å behandle en syk hjerteklaff som gir best resultat for den enkelte pasient.
Siden mange av reparasjonene ikke lykkes og man må operere på nytt, betyr dette flere innleggelser, økt medisinering, redusert livskvalitet og økt dødelighet for pasientene. For det offentlige vil det si økte utgifter og lengre ventelister.

Spesifikk anatomi for hver pasient

Sigrid Kaarstad Dahl syntes denne problematikken var interessant og tok doktorgraden sin ved NTNU/Simula på simulering av blodstrømning i hjerte. Da hun startet i jobb ved SINTEF, ble temaet brakt videre og finansiert av instituttet, og i dag arbeider en stor samarbeidsgruppe med forskere, ingeniører og klinikere fra hele Norge med prosjektet.

En av disse er dr.med. Stig Urheim. Han forteller at anatomien er spesifikk for hver enkel pasient.

– Vi ser via forskning at blodstrømmen over klaffen mellom forkammer og hjertekammer, varierer fra individ til individ avhengig av hvor lungevenene tømmer seg i forkammeret. Når vi setter inn en kunstig klaff kan dette ha betydning for utfallet av operasjonen, sier han.

Reservedel kan endre blodstrømmen

Med utgangspunkt i ultralyd- eller MR-bilder som er tatt av den enkelte pasient, gjenskaper forskerne derfor hvert enkelt pasienthjerte, og med sitt eget pulserende hjerte som utgangspunkt på dataskjermen, viser Sigrid Kaarstad Dahl oss hva hun snakker om.

–Når vi får hjertet opp på skjermen gir simuleringer en mulighet til å ta hensyn til pasientforskjeller når nye «reservedeler» skal settes inn.

Hun viser oss noen av simuleringene som illustrerer blodstrømningen gjennom hjertet.
– Hjerteklaffen blir sydd fast der den syke klaffen satt. Når den settes inn, kan du se hvordan strømningsmønsteret endrer seg, avhengig av hvordan den settes inn og anatomien i det spesielle hjertet.

3D-hjerte

Forskerne har laget en god 3D simuleringsmodell av et menneskehjerte. Her kan de drive blodstrømningssimuleringer. Ill.: SINTEF

Klikk for å åpne

Hun tar fram et skjermbilde med et tverrsnitt tatt rett over hjerteklaffen.

– Om jeg for eksempel endrer litt på venene som går inn i hjertekammeret, og samtidig plasserer klaffen slik ….
Forskeren tar tak i blodårene med markøren på skjermen, og flytter dem litt opp og ned i høyden,
– …så vil du se at hastighetsprofilen over hjerteklaffen endrer seg og det oppstår uheldige strømninger. Dette kan muligens forklare hvorfor noen pasienter får blodproppdannelse i hjerteventilen – en tilstand som er livstruende.

Detaljert plan for operasjon

Funn som dette har ført til at forskerne ser for seg et mer strukturert behandlingsløp der legene – i tillegg til den informasjon de i dag får fra ultralydundersøkelser, også kan få resultater fra 3D-simuleringer av blodstrømningen i hjertet før og etter et planlagt inngrep.

–Skal en klaff repareres, vil et simuleringsverktøy kunne gi nyttig informasjon til legene, sier Sigrid Kaarstad Dahl.–Denne type informasjon har ikke vært tilgjengelig før. Og den kan hindre uheldige strømningsmønstre som på sikt kan føre til nye sykdommer og skader.

FAKTA:

• Forskerne Sigrid Kaarstad Dahl, John Morud, Paal Skjetne m.fl. samarbeider i det strategiske instituttprogrammet CardioSim som skal utvikle pasientspesifikke simuleringsmodeller av blodstrømningen i hjertet. Programmet går fram til sommeren 2018.

• I samarbeidsgruppen som er opprettet, deltar klinikere fra Haukeland Universitetssykehus, Rikshospitalet, St. Olavs Hospital,  Universitetssykehuset i Nord-Norge og Northwestern University, Chicago. I tillegg er det samarbeid med Universitetet i Linkøbing, og med biomekanikk-miljøet og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk på NTNU.

Det norske miljøet er i teten

SINTEF-forskeren kan fortelle at strømningssimuleringer med ulike geometrier er et «hot» tema internasjonalt, og at flere miljø jobber med det samme som dem. Fortsatt befinner alle seg på forskningsstadiet, men forskerne i Trondheim ligger langt framme i bildet.

–Mens noen internasjonale miljø jobber med «stivt hjerte» uten dynamikk i hjerteveggen, har vi et hjerte med bevegelige vegger. Og vi bruker ultralyd – mens mange bruker MR og CT som er mer tid- og kostnadskrevende. Vi er også heldige som har svært gode leger med i prosjektet som gjør at vi hele tiden sikrer klinisk relevans.

Nå jobbes det intenst med modeller av hjerter og klaffer i tett samarbeid med Stig Urheim  og professor Bjørn Skallerud på NTNU. I disse dager etableres det også et forskningssamarbeid med Northwestern University i Chicago, som er blant de fremste «klaffesentrene» i USA.

–Vi har noen konkrete metoder som vi holder på med nå, forteller Dahl, – men programvaren må bli mer strømlinjeformet slik at det blir lettere å innarbeide metoden. Dette vil først skje i kliniske studier, deretter i klinisk praksis

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF