Til hovedinnhold

Lønnsomme nyvinninger i havvind

Lønnsomme nyvinninger i havvind

Publisert 18. august 2017
Åtte tekniske nyvinninger på havvind kan skape verdier for 50 milliarder kroner i form av kostkutt og produksjonsøkning. Grønt nyskapingsarbeid lønner seg.
Satsing på havvindteknologi kan gi en tilbakebetaling som er over hundre ganger større enn  etableringskostnadene, ifølge artikkelforfatteren. Bildet er fra Statoils Hywind-prosjekt. Foto: Øyvind Gravås, Statoil.
Satsing på havvindteknologi kan gi en tilbakebetaling som er over hundre ganger større enn etableringskostnadene, ifølge artikkelforfatteren. Bildet er fra Statoils Hywind-prosjekt. Foto: Øyvind Gravås, Statoil.

Som gryende storleverandør av vindkraftteknologi til havs, har Norge nylig nådd to milepæler. 18. juli startet sjøreisen fra Stord for den første av fem vindturbiner som snart blir verdens første flytende vindpark, Statoils pilotanlegg Hywind utenfor Skottland. Parallelt markerer forskning og industri at Nowitech, norsk forskningslandslag i offshore vindkraftteknologi, har gitt hele 40 innovasjoner.

Åtte av disse alene kan gi en verdiskaping på 50 milliarder kroner de neste 12-13 årene, ifølge ferske anslag fra norsk konsulentselskap. Det er over hundre ganger mer enn innsatsen: de 320 millionene som Forskningsrådet, forskningsmiljøer og industri har skutt inn i det nå fullførte åtteårige innovasjonsprogrammet.

Den anslåtte gevinsten er beregnede kostnadsbesparelser og økninger i kraftproduksjonen. De åtte utvalgte innovasjonene spenner bredt. Teknologi for robotisert tilstandskontroll i turbinenes indre, er blant dem. Derfra går spekteret via metode for minimering av energitap i lange overføringskabler, til beregningsverktøy for design og styring av havvindparker.

Vindkraft offshore vokser. Vindturbinene utaskjærs – de fleste står på britisk sokkel – har en totalproduksjon som tilsvarer halve det norske elforbruket. Men i 2030 er produksjonen i Europas havvindsektor trolig firedoblet.

Dagens havvindparker har bunnfaste installasjoner. Med Hywind går Statoil foran med flytende turbiner. Dette åpner for å utnytte de rike vindressursene over dypt vann og gir tilgang til nye markeder. På sikt er det også fullt mulig at flytende turbiner kan bygges enklere enn dagens bunnfaste – og dermed billigere.

Mange trodde ikke på flytende vind, før Statoil bygde den første Hywind-turbinen i 2009. Fire år før hadde selskapets løsning fått viktig fødselshjelp i SINTEFs havbasseng. Takket være påfølgende utvikling, som både industri og forskning har stått for, kan Hywind Skottland realiseres til en kostnad per kilowattime som er 60-70 prosent lavere enn det som var mulig i 2009.

Nowitech, som startet samme år, har gitt løsninger som både bunnfaste og flytende vindparker kan utnytte. Programmet inngår i Forskningsrådets FME-ordning – forskningssentre for miljøvennlig energi – som sprang ut av Stortingets klimaforlik fra 2008.

Med ordningen fikk fornybar-Norge sine landslag. I Nowitech har SINTEF, NTNU, Institutt for energiteknikk (Ife) og ni industripartnere sammen løftet norsk kompetanse på havvindteknologi. De fleste resultatene bygger på kunnskap og ferdigheter fra Norges olje- og gassvirksomhet.

Som leder for Nowitech ønsker vi i SINTEF å tallfeste hva samfunnet får igjen for dette landslagets budsjettpenger. Ved programmets avslutning i år ba vi derfor konsulentfirmaet Impello Management beregne verdiene Nowitech alt har skapt, pluss verdiskapningen programmet kan forventes å gi.

Impello-rapporten viser at to av programmets resultat på egen hånd har nedbetalt hele innsatsen på 320 millioner kroner som gikk inn i Nowitech. Over halve inntjeningen er besparelser som kompetanse fra programmet gjorde mulig på understell i Statoil og Statkrafts britiske vindpark Dudgeon.

Det andre bidraget er inntekter norske Fugro Oceanor har fra omsetning av en flytende laser-vindmåler som er bygd på en Nowitech-idé.

FME-ordningen skal først og fremst bygge kompetanse og drive anvendt forskning. Derfor har brorparten av Nowitech-resultatene ennå ikke nådd industrialiseringsfasen. Til gjengjeld vil de altså trolig kaste godt av seg.

Det anslåtte verdiskapingspotensialet på 50 milliarder kroner som Impello kom frem til, gjelder åtte av de mest lovende innovasjonene. Beregningene er gjort ut fra forventninger om at de åtte teknologiene blir kommersialisert, og ut fra antakelser om i hvilken grad disse vil bli valgt til hver og en av de nye vindparkene Europa har planlagt offshore frem til 2030.  

Anslag er alltid usikre. Men tallene fra Impello gir all grunn til å tro at havvindlandslaget Nowitech har vært en fornuftig investering for fornybarsamfunnet.

Åtte verdifulle innovasjoner:

Her er havvind-innovasjonene som alene kan skape verdier for 50 milliarder kroner:            

  • Long distance AC transmission: Styringssystem som gir lavere elektrisk tap i strømkabler til havs.
  • NOWIcob: Programvare som gir beslutningsstøtte ved optimalisering av drifts- og vedlikeholdsstrategier for vindparker til havs.
  • Remote inspection: Robotisert fjernovervåking av maskineriet i vindturbiner.
  • STAS: Programvare for optimalisert styring av vindparker (til havs?).
  • Dual layer corrosion protecting coating: Effektiv korrosjonsbeskyttelse ved hjelp av ny type belegg med lang levetid.
  • Sima og 3Dfloat: To verktøy for optimal design av offshore vindturbiner – ser alle komponenter under ett; dvs. turbinblader, turbin, tårn og understell.
  • Netop: Programvare som sikrer at det verken investeres for lite eller for mye når kraftnett til havs utformes.