Av Åse Dragland
Det er ruskete vær og grålysning når fiskebåten stanser motoren. Fiskeren vet han befinner seg utenfor grunnlinjen og må varsle Kystvakta før han klargjør og setter ut garnene.
På telefon inn til kontoret på Sortland, oppgir han GPS-koordinatene så han kan unngå kollisjoner med redskap fra andre båter.
–Deretter får fiskeren et svar tilbake på et Excel-ark. Dette er ei liste som viser egen posisjon og posisjonen til andre fiskebåter som setter ut garn og liner i samme område, forklarer Ståle Walderhaug på SINTEF IKT. – Og så må fiskeren i gang med å taste alle disse posisjonene manuelt inn på kartplotteren sin for å få et visuelt bilde av situasjonen. Det er her problemet har ligget.
Automatisk informasjon
I fjor ble SINTEF kontaktet av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond for å finne en bedre løsning på hvordan fiskere kan rapportere utsetting av fiskeredskap. Å ha et ark flytende sammen med kaffekopper og fiskeutstyr, har ikke vært noen god løsning. Og i mørketid og med høy sjø, har det heller ikke vært lett for fiskeren å taste inn anvisninger.
I dag er den nye løsningen oppe og går og har vært operativ siden april: I stedet for et ark, får nå fiskerne tilsendt ei fil fra Kystvakta som kan leses inn i kartplotteren.
Ny løsning
–Fiskeren lagrer vedlegget som kommer fra Kystvakta på en minnepinne, og stikker den inn i kartplotteren. Dermed får han både redskaper og navn på andre fiskere i området opp på skjermen, og slipper å bruke tid på manuelle operasjoner, sier Ståle Walderhaug.
Bak nyvinningen ligger forskernes programmeringer. Disse "oversetter" opplysningene som Kystvakta mottar, og sender ut oppdatert informasjon.
Fornøyde fiskere
Frank Ludvigsen på Kystvaktsentralen forteller at de bare får gode tilbakemeldinger fra fiskere: –De synes de har fått en betydelig arbeidsbesparelse med det nye systemet, sier han.
Siden systemet skal brukes av alt fra sytti år gamle fiskere på Finnmarkskysten til ungdommer på Møre, har det vært viktig å forstå fiskernes behov og å gjøre metoden enklest mulig. SINTEF Fiskeri og havbruk har deltatt med kravspesifikasjoner, og i bunn ligger også samtaler med sentrale aktører i næringa.
Når nye brukere nå ringer inn til Kystvaktsentralen får de tilbud om å få info på Excel som før, eller på ei fil for å legge inn i plotteren.
Også Utviklingsseksjonen ved Fiskeridirektoratet i Bergen sier seg fornøyd med kartplotteren. Seksjonen har hvert år jobben med å rydde opp garn og annet utstyr som har gått tapt og sunket til bunns, og seniorrådgiver Gjermund Langedal mener det er lettere å planlegge framdrift og utførelse av søket med løpende, oppdatert informasjon fra Kystvaktsentralen om utestående bruk.
Oppfølgingsprosjekt
Ståle Walderhaug i SINTEF kan fortelle at de nå er i gang med et oppfølgingsprosjekt der man ser på innrapporteringsmåten.
–Vi skulle gjerne ha erstattet telefoninnringingen med en knapp på plotteren. Telefon er tidkrevende, og i travle tider når mye skjer – som under Lofotfisket, hadde det vært fint å få forenklet prosessen og fått ned responstida.
FAKTA:
• Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har vært oppdragsgiver for prosjektet rundt kartplotteren.
• FHF arbeider for å ivareta forskernes interesser og behov – og forvalter pengene ut fra en fast avgift på 250 millioner de får inn.
• Partnerne Furuno og Olex leverer kartplottere og har vært med i prosjektet.
