Til hovedinnhold

Lim brukes i mange treprodukter. Fremstillingen av lim begynner med råolje eller naturgass som videreforedles til mellomprodukter, som igjen blir til de råvarene som brukes i lim. Dette er ressurskrevende prosesser. Selv om limet utgjør en liten del av det ferdige produktet, kan det derfor likevel ha stor betydning for limte treprodukters samlede miljøbelastning. Det viser en ny rapport fra SINTEF Byggforsk

Energikrevende råvarefremstilling
Fremstillingen av råvarene, det vil si urea, fenol, melamin, og metanol, som inngår i UF, MUF, PF og PRF-limene er energikrevende. Til sammenligning utgjør limproduksjonen som sådan en beskjeden del av den totale miljøbelastningen ved limfremstillingen. 

Limet utgjør kun 1-2 vektprosent av limtreet og 10-12 vektprosent av sponplaten. Likevel utgjør energibruken ved produksjonen av limet nesten 10 prosent av den totale energibruken ved fremstilling av limtre og 30 prosent av den totale energibruken ved fremstilling av sponplate.  

– Resultatene var uventede, og viser at delkomponenter som utgjør en liten vekt- eller volumandel av det ferdige produktet kan ha stor betydning for miljøegenskapene, sier forfatter av rapporten, seniorforsker Thale Sofie Plesser ved SINTEF Byggforsk.  

Forlenget levetid
Tre som byggemateriale har mange positive miljøegenskaper, selv om det også finnes rom for forbedring i fremstillingsprosessen. Trevirket kombineres ofte med lim, impregnering og/eller overflatebehandling som kan påvirke miljøregnskapet både i positiv og negativ retning. 

Fordelene er at levetiden forlenges, at en større andel av trevirket i et tre kan brukes, og at tre kan brukes på områder der man ellers måtte bruke andre materialer. 

– Samtidig kan behandlingsmetodene også ha negative miljøegenskaper som påvirker totalregnskapet og som må tas med i betraktningen, understreker Plesser.

FoU-prosjekt
Rapporten inngår som en del av FoU-prosjektet Klimatre – trebruk for bedre klima og økt verdiskapning. Hovedmålene for prosjektet er å dokumentere hvilken betydning de skogbaserte verdikjedene i Norge har for klima og verdiskapning, samt å utvikle miljøvennlige løsninger for trebyggeri gjennom økt kunnskap om trekonstruksjoners miljøpåvirkning i et livsløpsperspektiv. 

Klimatre finansieres av Norges forskningsråd, Skogtiltaksfondet, Treforedlingens bransjeforening, Fondet for Treteknisk forskning og Treindustrien.