Til hovedinnhold

SINTEF Byggforsk ønsker å spre kunnskap om gode løsninger for passivhus gjennom Byggforskserien. Sentrale anvisninger og verktøy for prosjektering og utførelse av passivhus er derfor samlet via en egen temainngang i SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer

– Vi opplever en økende interesse for passivhus fra byggherrer, prosjekteringsmiljø og utførende som etterspør dokumenterte løsninger og nøytral faktainformasjon. Vårt fokus på passivhus i Byggforskserien vil svare på mange av de utfordringene man møter ved prosjektering og utførelse. Spesielt har kvalitetssikrede og lett tilgjengelige kuldebroverdier og U-verdier til beregning av oppvarmingsbehov vært etterspurt. Takket være støtten fra Enova får vi til et kraftig kompetanseløft på området, sier prosjektdirektør i SINTEF Byggforsk, Tore Kvande.  

Relevante verktøy
Blant verktøyene som finnes på temasiden er:

  • Bibliotek med U-verdier for de mest aktuelle konstruksjonsløsningene
  • Kuldebroatlas
  • Energiberegningsprogram

Biblioteket med U-verdier inneholder data for de mest vanlige konstruksjonstypene. Biblioteket vil bli ytterligere supplert i løpet av 2013. 

Kuldebroatlaset omfatter kuldebroverdier for tilslutninger mellom bygningsdeler. Verdiene er samkjørt med Byggforskseriens bibliotek med U-verdier. Gjennom samarbeidet med Enova vil atlaset fortløpende bli utvidet. 

Beregningsprogrammet TEK-sjekk Energi kan brukes til å gjøre kontrollberegninger mot kravene gitt i TEK10 § 14, NS 3700 Kriterier for passivhus og lavenergihus - Boligbygninger eller NVE sin energimerkeordning for bygninger. Alle bygningskategoriene i TEK10 og i energimerkeordningen kan beregnes. 

Relevante anvisninger
Det er til nå utviklet ca. 30 anvisninger i Byggforskserien med direkte relevans for prosjektering og utførelse av passivhus. Samlingen omfatter rene inspirasjonsavisninger, detaljerte anvisninger for utførelse, og anvisninger med nødvendige data for energiberegninger. Samlingen vil bli utvidet fortløpende i takt med utviklingen av nye anvisninger. 

Åpent tilgjengelig
Noen av de passivhusrelevante anvisningene ligger åpent tilgjengelig også for de som ikke abonnerer på Byggforskserien. Dette er mulig fordi de aktuelle anvisningene er fullfinansiert av Enova. Den åpne tilgangen vil gjelde ut 2016. 

– Enova ønsker å bidra til å alminneliggjøre prosjektering og bygging av passivhus. Vi ser at Byggforskserien er en egnet kanal for å få passivhusrelevant informasjon raskt ut til hele byggenæringen, og har derfor valgt å bidra til at SINTEF Byggforsk akselererer sin utvikling av relevante anvisninger for passivhus, sier seniorrådgiver i Enova, Ann Kristin Kvellheim.

Et passivhus har et svært lavt energibehov sammenliknet med vanlige hus. Grunnen til at det kalles passivhus, er at man tar i bruk flest mulig passive tiltak for å redusere energibehovet, slik som ekstra varmeisolasjon, ekstra god lufttetthet og varmegjenvinning. I tillegg stilles det krav til hvor stor andel av varmebehovet som skal dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet og fossile brensler. 

Begrepet og kriterier for passivhus ble opprinnelig lansert av Passivhusinstituttet i Tyskland. I noen land er det imidlertid utviklet egne passivhusstandarder og passivhuskriterier. En bygning som kalles passivhus i Norge, oppfyller derfor ikke nødvendigvis Passivhusinstituttets kriterier eller standarder i andre land. 

Passivhus er i utgangspunktet ikke en energistandard, men et konsept som på en robust måte skal sikre et komfortabelt inneklima og samtidig svært lavt energibehov. Det er derfor viktig at konseptet som helhet er ivaretatt, og ikke bare enkeltkriterier. I Norge er boligbygninger utført som passivhus definert i NS 3700, mens tilsvarende utførelse for yrkesbygninger er definert i NS 3701.

Prosjektdirektør Tore Kvande

Kommunikasjonsrådgiver Kathrine Nitter