Til hovedinnhold

Det viser en undersøkelse SINTEF har gjort på oppdrag for Statens vegvesen.

– Vi ser at personligheten kan ha en viss innvirkning, men at den langt fra er avgjørende for om ungdom er villig til å utsette seg for risiko. Derimot ser vi at ungdommenes forhold til risiko har stor sammenheng med deres læringsstil – det vil si hvordan de foretrekker å ta i mot lærdom, sier SINTEF-forsker Trine Marie Stene, som er ansvarlig for rapporten.

Glad i bøker – men ikke i risiko
Ved hjelp av en omfattende spørreundersøkelse, der 562 elever i 10. klasse ved 11 ungdomsskoler i Sør-Trøndelag deltok, har Stene målt i hvilken grad unge menneskers forhold til risiko preges av individuelle forskjeller.

Ifølge rapporten bestemmes ungdommers holdning til risikofylte aktiviteter ikke automatisk av deres personlighetstrekk. Det betyr at unge menneskers vilje til å ta sjanser, ikke avhenger direkte av om de har en indre uro eller ikke, om de er utad- eller innadvendte, om de er åpne eller reserverte i forhold til nye erfaringer eller om de er sindige eller impulsive. 

Derimot viser rapporten at elever som liker å lære ved å lese eller ta og føle på gjenstander, og som ønsker å sitte ved en tradisjonell leksepult når de tilegner seg kunnskap, trolig har lite lyst til å ta sjanser.

Pedagogisk utfordring
– Dette viser at de pedagogiske utfordringene ved formidling av sikkerhetsbudskap er ekstra store når det gjelder alle de andre elevene, sier Stene.

– Hovedlærdommen er at det blir feil å skjære alle over en kam når informasjons- eller opplæringskampanjer knyttet til sikkerhet skal utformes. Virkemidlene må tilpasses og tilrettelegges i forhold til elevenes ulike forutsetninger og ønsker, sier Stene som er trafikkforsker ved SINTEF Teknologi og samfunn.

Moped- og bilføreropplæring
Forskeren opplyser at kunnskap fra prosjektet eksempelvis kan benyttes i forbindelse med framtidig mopedopplæring, ledsagerstøttet opplæring og eventuell bruk av simulator i føreropplæringen.

– Kartleggingen kan bli nyttig ved utforming av differensierte opplæringsforløp ut fra individuelle forskjeller. Noen elever er veldig visuelle og må se alt. Andre liker helst å få stoffet presentert muntlig. Andre igjen foretrekker å røre på seg for å lære, sier Stene.

Aktiv læring
Undersøkelsen viser at under halvparten (40 prosent) av elevene liker å lære auditivt (gjennom hørselen). Så mange som en av fem misliker å lære nye ting ved hjelp av hørselen. Rundt en tredjedel liker å få ting presentert visuelt. Omtrent halvparten av elevene forerekker å være aktive i læresituasjonen.

Ifølge Stene viser dette at det er viktig med variasjon i opplæringen og at elever gis en mulighet til å lære ved å røre på eller arbeide med ting, bevege seg og få en opplevelse gjennom egen erfaring.

Mestring i fokus
Både nasjonal og internasjonal statistikk viser at ungdom i alderen 16 til 24 år er spesielt utsatt for trafikkulykker, enten som førere av eller passasjerer i personbiler. Unge, mannlige førere av personbil er spesielt ulykkesutsatt.

Mye av forskningen på ungdommens trafikantatferd har til nå dreid seg om å avdekke hvilke forhold som gjør risikoen så høy for nettopp denne gruppen.

SINTEF-forsker Trine Marie Stene har brukt et bredere utgangspunkt for sin undersøkelse. Hun ville se hvordan ungdom lærer å forholde seg til risiko, og hva som kjennetegner både de risikovillige og de sikre som vil mestre risiko.

Psykologiske profiler og holdninger
På bakgrunn av svarene fra spørreundersøkelsen, laget hun profiler av elevene alt etter hvordan de plasserte seg langs fem akser som beskriver vår personlighet.

Ulikhet i personlighetstrekk var ikke den faktoren som slo mest ut i statistisk påvisbare forskjeller, da elevene fikk spørsmål om sin vilje til å ta sjanser.

Derimot slo en av personlighetsdimensjonene inn når holdningen har motsatt fortegn – det vil si når det å forebygge ulykker er et mål: Materialet tyder nemlig på at de som skårer høyt på sin evne til å komme overens med folk og forstå andres problemer, er mer opptatt av å forebygge ulykker enn de som ikke har slike evner.

Ulike motiv for læring
Spørsmålet om hvor opptatt ungdom er av å forebygge ulykker, synes også å ha sammenheng med hva de ser som målet med å lære.

Grovt sett kan en skille mellom to tilnærminger til å lære noe nytt. Den ene er ønsket om å forstå meningen og å lære mer (meningsorientering). Den andre er å være mest opptatt av resultater og hva man kan oppnå, som f.eks. karakterer, eller det å få førerkort (prestasjonsorientering). De som ”lærer for læringens skyld” ser ut til å være mer opptatt av ulykkesforebygging enn de som ”lærer for karakterenes skyld”.

Aktiv læring
I kjøreopplæringen vil noen gjerne lære ved selv å være aktive, både for å få praktisk erfaring og mer teoretisk kunnskap. Stenes funn tyder på at disse trolig er mer opptatt av å forebygge ulykker enn de som legger størst vekt på teoretisk lærdom eller å lære bilkjøring privat. 

– Men her er det vanskelig å si om det er læringsstrategien som påvirker holdningene eller om det er holdningene som påvirker læringsstrategien, sier seniorforsker Trine Marie Stene.

Av Svein Tønseth