Til hovedinnhold

Det er trafikkforskerne Dagfinn Moe og Liv Øvstedal på SINTEF Teknologi og samfunn, som har snakket med 25 foreldre og søsken fra 15 familier. Trafikkulykkene er hentet fra ulike tidsperioder: Noen går tretti år tilbake i tid – andre skjedde for mindre enn to år siden.

– Vi har sett at dette ikke bare handler om sjokket og sorgen der og da, men at hendelsen er noe de etterlatte har med seg så lenge de lever, sier Liv Øvstedal.


Store ringvirkninger

Gjennom de siste ti årene har cirka 60 ungdommer (16-24 år) blitt drept i trafikkulykker hvert år. Disse ulykkene fremstår som et oppslag i media og et tall i statistikken for de fleste av oss.

SINTEF-forskerne prøver å gå bak tallene og tegne et bilde av hva det innebærer å være en rammet familie og hvordan det påvirker det videre livet til både foreldre, besteforeldre og søsken.


Møte med ulykkesstedet

– Trafikkulykker er ikke en forventet hendelse man kan forberede seg på, sier Dagfinn Moe. – Det er ikke dødsfall som ved alderdom eller etter lang sykdom. Tvert imot kan du som forelder få en telefonoppringning natt til søndag, og livet er plutselig snudd opp ned.

Forskerne har brukt tid og plass i rapporten på å skildre hva som skjer ulykkesdagen, og hvordan de pårørende opplever situasjonen. Alle intervjuobjektene har fortalt at de hadde et sterkt ønske om å komme seg fortest mulig til ulykkesstedet etter at de var blitt varslet, se den døde og få informasjon om hva som har skjedd. Av samtalene går det fram at møtet med profesjonelle aktører blir viktig for å begrense traumer.

Hjelp avhenger av kontakter
Når det gjelder videre hjelp til de etterlatte for bearbeiding av sorgen, ser forskerne at det finnes litteratur om sorgprosess ved tap av eldre familiemedlemmer eller av små barn, men lite rundt ungdom og trafikkulykker.

De etterlatte vil ofte vite mest mulig om årsaker og forhold etter en ulykke, men samtalene viser at det å få informasjon og kunnskap kan avhenge av bekjentskaper og tidligere kontakter hos de profesjonelle aktørene.

De pårørende forteller at det er viktig å ha muligheten til å være alene med den døde og ta et verdig farvel. I dagene før begravelsen er det mye besøk og medfølelse, så blir det stille og tomt i ettertid. Det er da de selv starter kampen med å komme tilbake til hverdagen.  Enkelte klarer å gå på jobb og få det sosiale livet i gang igjen - andre går inn i en negativ sirkel og trekker seg unna aktiviteter og sosiale relasjoner.

Brukerperspektivet
– Vi har ikke sett på skyld og ansvar, sier Liv Øvstedal.
– De pårørende går ofte inn i rettsaken med forventning om å få informasjon og at det blir en rettferdig dom. Men det bildet av ulykken som tegnes i rettsalen gjør at bilføreren, i følge de pårørende, ofte slipper unna med lav straff. I ei lita bygd kan en trafikkulykke også splitte folk. Naboen kan i verste fall være den som har kjørt i hjel dattera di.

Forskerne har beskrevet opplevelsene og erfaringene pårørende har gitt utrykk for. Dybdeintervjuene er gjennomført på hjemmebesøk hos de pårørende.

– Vi har ikke sett på det som vår rolle å belære profesjonelle aktører. Men vi gir en sammenfatning på slutten av rapporten der vi peker på momenter som de pårørende opplever som vesentlige, og som det går an å lære av, sier Øvstedal.

Oppdragsgiver for det toårige prosjektet er Gjensidigestiftelsen.

Her er rapporten