Til hovedinnhold
Passivhus spesielt designet for Røros. Bygget har tak fra mønet og ned til bakken for å gi optimale forhold for solfangeranleggene. Mot gata har huset "Rørosfasade". Illustrasjon: SINTEF
Judith Thomsen har sammen med sine kolleger nylig gjennomført en litteraturstudie av hvordan passiv- og lavenergihus oppleves av brukerne.

Undersøkelser viser nemlig at energiforbruket varierer svært mye fra beboer til beboer – selv om husene er helt like. Hovedkonklusjonen er at dersom brukerne ikke benytter teknologien på den måten den er tiltenkt, blir ikke energiregnskapet som beregnet. Derfor trengs det mer kunnskap om hva som må til for at passiv- og lavenergihus skal fungere optimalt.

–Vi må ta med oss erfarningene som fungerer godt, og se mer på det som ikke fungerer i praksis, sier Thomsen.

Innetemperatur er jokeren
Så langt viser studien at innetemperatur er en faktor som spiller stor rolle for brukernes tilfredshet.

–Vi har sett at brukerne synes det er vanskelig å finne den ideelle innetemperaturen i passiv og lavenergihus på vinterstid. Opplevd temperatur samsvarer ikke alltid med den beregnede innetemperaturen.

Det fører til at brukerne finner kreative måter å overstyre teknologien på, som å sette dørene på gap, invitere mange folk eller tenne ekstra mange stearinlys.
Forskerne tror derfor at nøkkelen til suksess for passiv og lavenergibygg, er å finne løsninger som gir brukerne innflytelse på teknologien – uten at det går vesentlig utover energiregnskapet

Avanserte løsninger skaper krøll
En annen barriere er om teknologien som skal bidra til mindre energibruk oppleves for avansert til at den blir brukervennlig.

– Det finnes for eksempel løsninger som gjør det mulig å overvåke energiforbruket i en leilighet via pc. Men denne teknologien blir ikke brukt av eldre beboere, fordi den blir vurdert som for komplisert. Det viser at brukervennlighet og opplæring er vesentlige faktorer som må få større plass i prosjekteringen av denne typen bygg, sier Judith Thomsen.

 Lavenergi -  ikke på salgstoppen
De aller fleste undersøkelsene viser at brukerne av passiv- og lavenergibygg er fornøyde med både lyskilder, dagslysforhold og luftkvalitet i disse byggene. I tillegg er det en fordel at boligene er energibesparende og dermed miljøvennlige. Allikevel er det ikke lettere å selge slike boliger enn andre.

-Forskning viser at beliggenhet, planløsning og pris var faktorer som var viktigere for brukerne enn miljøvennlige energiløsninger. Det er derfor viktig for utbyggerne å synliggjøre komforten slike bygg har i enda større grad, mener Judith Thomsen.

Nå står forskeren på farten til Sveits. Der skal hun gjennomføre en kvalitativ undersøkelse om hvordan der er å bo og jobbe i passiv- og lavenergibygg.

–Sveits og Østerrike har kommet lenger enn Norge i bruk av denne typen bygg. Der finnes det allerede mange passivhus, så erfaringene er bredere enn her hjemme.

Et av spørsmålene forskerne også ønsker å få svar på, er om de nye passiv- og lavenergihusene er i ferd med å lage en helt ny stil innen arkitekturen.

Funnene i disse studiene blir viktige bidrag til pilotprosjektene som skal i gang i ”The Research Centre on Zero Emission Buildings”, i regi av SINTEF og NTNU.

Christina Benjaminsen