Til hovedinnhold

Lærlingene skal bli bedre

Lærlingene skal bli bedre

Publisert 25. august 2016
Misnøye med lærlingers kunnskapsgrunnlag ulmer blant arbeidsgiverne. Nye typer samarbeid mellom skole og arbeidsliv kan bøte på dette.
Main intro image
Et nylig igangsatt forskningsprosjekt har som mål at høykompetente fagarbeidere skal bli til raskere enn i dag. Prosjektet skal prøve ut samarbeidsmodeller som eksempelvis kan innebære at lærere og bedriftens instruktører hospiterer i hverandres virksomheter. Illustrasjonsfoto: Getty Images / Hero Images
Portrett av kvinne

Lisbeth Øyum er seniorforsker ved SINTEF Teknologi og samfunn.

Portrett av kvinne.

Anniken Solem er forsker ved SINTEF Teknologi og samfunn.

Slik innleder SINTEF-forskerne Anniken Solem og Lisbeth Øyum et innlegg i Dagens Næringsliv, i dag, torsdag 25. august.

Med DNs tillatelse gjengir vi her innlegget i sin helhet:

«Akershus universitetssykehus (AHUS) har varslet at hospitalet legger ned ordningen med lærlinger i helsefag. Årsaken er at lærlingene mangler kunnskap og nødvendig kompetanse fra skolen. Denne frustrasjonen er sykehuset dessverre ikke alene om. Som arbeidslivsforskere har vi hørt ledere i industri og bygg- og anleggsbransjen beklage seg over de samme manglene.

AHUS opplyser at sykehuset er nødt til å drive teoriundervisning for å gi lærlingene nødvendig kompetanse. Lærlingene har heller ikke “knagger” å henge nyervervet kunnskap på, og ser derfor ikke sammenhengene i arbeidet godt nok.

Dette er som å høre arbeidsgivere vi har møtt i industri og bygg og anlegg. De forteller at bedriftene må bruke mange år på å lære ferske fagarbeidere opp til å bli optimale medarbeidere.

Les også: Ingen masterplan – Norske bedrifter mangler fagarbeidere

Utdanningsløpet må ses som en verdikjede

Forskningsprosjektet «SKILLS – fremtidens fagarbeider» tar fatt i dette. Med Forskningsrådet i ryggen, har et knippe industribedrifter, videregående skoler og forskningsmiljøer gått sammen om et felles mål: å oppnå høykompetente fagarbeidere raskere enn i dag.

Et virkemiddel vi tror på, er å få «leverandører» og mottakere av lærlinger til å se utdanningsløpet som en verdikjede. Ungdommen er råvaren, opplæringen en foredling som starter hos rådgiver på ungdomsskolen og varer helt til modningsårene på arbeidsstedet.

I verdikjeder utveksles krav og forventninger mellom ledd i kjeden. Det ser vi for lite av ved produksjon av lærlinger og videreforedling av fagarbeidere. I SKILLS er vi i ferd med å teste ut samarbeidsmodeller som vi mener vil bøte på dette.

Les også: Kritisk til skoleforsker-guru

Nye former for samspill

I prosjektet skal vi prøve ut ulike former for samspill mellom videregående skoler og bedrifter med lærlinger. Vi har valgt samarbeidsformer som har fungert i andre av våre forskningsprosjekter der vi har bidratt til at samarbeidspartnere får økt forståelse for hverandres utfordringer.

I dette tilfellet handler det om ordninger som skal hjelpe bedrift og skole til å finne ut i fellesskap hvordan undervisning og videre opplæring i bedrift best kan tilrettelegges.

Samarbeidsmodellene kan spenne fra at lærere bruker sin pedagogiske kompetanse til å lære opp bedriftens instruktører, til at lærere og bedriftens instruktører hospiterer i hverandres virksomheter. Målet er at partene skal ende opp med langsiktige samarbeidsformer som til enhver tid vil gjøre dem i stand til å tilpasse undervisningen til endrede samfunnsbehov.

Disse forventningene møter fagarbeiderne

Vi har også gjennomført en spørreundersøkelse der industrien og bygg- og anleggsnæringen vurderer hvilke ferdigheter fagarbeiderne vil trenge, i dag og i fremtiden. Her deltok yrkesaktive medlemmer fra tre fagforbund og representanter for tre arbeidsgiverforeninger. Resultatene viser at det er høy grad av samstemthet på tvers av fag, posisjon og bransje om både det nåværende og fremtidige kompetansebehovet til fagarbeidere.

Høyest score på viktige egenskaper i dag, får: å kunne jobbe sikkert, mestre selve håndverket godt, se av erfaring hva som må utføres av arbeid, ha yrkesstolthet, holde gitte tidsfrister og ha interesse for å lære og utvikle seg selv.

Disse kvalitetene er knyttet både til fag og utvidete kvaliteter ved rollen. Undersøkelsen bekrefter dermed behovet for utvidede nøkkelferdigheter som er identifisert i tidligere forskningsprosjekter og utredninger.

Les også: La elevene spille i timene

Et gløtt ti år inn i fremtiden

På spørsmål om egenskaper som vil være viktig for fagarbeideren om ti år, svarer deltakerne: IKT-ferdigheter, HMS-fokus, kultur- og språkforståelse. Svarene avspeiler en forventning om at den teknologiske utviklingen fortsatt vil gå raskt, og at markedets krav dermed vil endres like raskt.

Det er umulig å utdanne fagarbeidere en gang for alle. Videre kvalifisering må være en del av jobben. For å kunne møte denne utviklingen, trengs både langsiktighet og samarbeid i og rundt opplæringen.

Skal den videregående skolen henge med faglig og utstyrsmessig innenfor bygg og industri, må den være i dialog med arbeidslivet. For bedriftene vil et utvidet samarbeid med videregående skole sikre at de får den kompetansen de har behov for også i fremtiden. Dette er verdikjedetenkning i praksis.

Den norske arbeidslivsmodellen har skapt fagarbeidere som løser problemer på egen hånd og tar nødvendige initiativ uten å vente på ordre ovenfra. Men påfyll av nye generasjoner, som også skal innfri forventninger om IKT-mestring, HMS-fokus, kultur- og språkforståelse, kommer ikke av seg selv. Økende og smart samarbeid mellom yrkesskoler og lærlingebedrifter vil være et langt og viktig steg i riktig retning.

Les mer om prosjektet SKILLS