Til hovedinnhold

Den innleide bilen er en av totalt 17 hydrogendrevne brenselcellebiler som nå er i Norge i regi av det EU-støttede demonstrasjonsprosjektet H2movesScandinavia, der SINTEF er en sentral aktør.

Bilindustrien forbereder alt de første, kommersielle seriene av slike hydrogenbiler. 

Dermed har verden fått enda en biltype som kjører uten å skape utslipp av klimagasser – et nytt medlem i familien av miljøbiler som fra før omfatter el-bilen og biodrivstoff-bilen.

Men ikke alle her hjemme har sett det som innlysende at framtidas utslippsfrie biler vil gå via hydrogen.

Fra vann til vann: Denne fyllestasjonen for hydrogen lager alt sitt drivstoff fra vann - og vann er også eneste utsllipp fra bilene. Oslos ordfører Fabian Stang innvier her Norges mest moderne stasjon for hydrogenfylling, ved SINTEF i Oslo. Foto: Werner  Juvik

Les mer: Bil med utslippsfritt kraftverk

Kritikere i veikanten
Hydrogen inneholder nemlig sju ganger mindre energi per liter enn det bensin gjør, selv ved det høye trykket vi finner på B-klassens hydrogentank (700 bar).  

Dette er ett av flere forhold som har fått enkelte i Norge til å tvile på om hydrogenbilen er liv laga.

Opphever begrensninger
Andre, derimot, hevder at vi vil trenge hydrogenbilen – fordi den er fri for flere av begrensningene som hefter ved de to øvrige medlemmene av miljøbil-familien.

Mens el-bilene er små, har kort rekkevidde og derfor passer best til bytrafikk, har hydrogenbilene plass til familie og baggasje.

I tillegg har de en rekkevidde som gjør det mulig å "kjøre til hytta".

Ubegrensede energiressurser
Og i motsetning til biodrivstoff-bilen, som baserer seg på en begrenset energiressurs, kan hydrogen-bilen utnytte kraft fra sol og vind. Dette er energikilder som kloden har tlnærmet ubegrenset tilgang på.

SINTEF-forsker Steffen Møller-Holst, myndighetenes "sjefsrådgiver" på hydrogenfeltet, er blant dem som vektlegger dette, og som sier at vil trenge alle de tre medlemmene av miljøbil-familien.

Fra vann til vann
Hydrogen er et drivstoff som i dag framstilles billigst fra naturgass, med CO2-utslipp fra fabrikken.

Men Hydrogen kan lages ved å spalte vann til hydrogen og oksygen. Dette gjøres ved hjelp av elektrisitet (vannelektrolyse). Dersom vannkraft, sol- eller vindkraft brukes til spaltingen, blir hele verdikjeden utslippsfri  – fra produksjon av drivstoff til bruk av kjøretøyet.

Tyskland legger allerede nå forholdene til rette for at bilister innen få år skal kunne bruke den nye generasjonen hydrogenbiler. Her prøverkjører SINTEFs Steffen Møller-Holst en hydrogendrevet brenselcellebil i Berlin. Foto: Svein Tønseth

Hydrogenstasjonen som ble innviet ved SINTEF i Oslo på førjulsvinteren som ledd i demonstrasjonsprosjektet på Østlandet, lager alt sitt drivstoff fra vann.

Til elektrolysen brukes vannkraft. Her er hele kjeden med andre ord utslippsfri.

Forskning skal senke kostnader
SINTEF leder i øyeblikket fem EU-prosjekter på hydrogen-feltet, og deltar i ytterligere sju.

Dette er prosjekter som blant annet skal bidra til å gjøre vannelektrolyse billigere (bedre katalysatorer) og som skal gjøre selve brenselcellene i bilene billigere.

Ny infrastruktur
– Enkelte har hevdet at det blir svært dyrt å bygge opp en infrastruktur for hydrogen? 

–  I prosjektet «NorWays», der SINTEF hadde med ledende tyske forskere, beregnet vi at en komplett hydrogeninfrastruktur i Norge med 1100 fyllestasjoner vil koste 8 000 kroner per kjøretøy når hydrogen utnyttes i stor skala. Tallene stemmer med tilsvarende nasjonale studier fra USA og Europa, sier Møller-Holst og fortsetter:

Sammenliknbart med el og hybrid
– Til sammenlikning støttet Transnova nylig hvert ladepunkt for elbiler med 30 000 kroner. Et slikt ladepunkt kan lade tre biler per dag hvis det utnyttes fullt ut. Selv hurtigladere vil, per kjøretøy, bli dyrere enn en fullt utnyttet hydrogeninfrastruktur.

– Bilprodusentene, som satser både på el- og hydrogenbiler, har nylig samlet konkludert med at infrastrukturkostnadene for elbiler og plugg-inn hybrider blir minst like høye som for hydrogen, sier SINTEFs Steffen Møller-Holst.

Av Svein Tønseth

... og her er enda en hydrogenbil-entusiast, fotografert i Berlin i 2010.

SINTEFs "hydrogen-general" Steffen Møller-Holst forklarer at hydrogen-Mercedesene som nå ruller i Norge er registrert kun for fire og har begrensninger på lastekapasiteten. 

Men han er kjapt ute med å legge til at brenselcellesystemet vil bli lettere i neste generasjon av disse bilene og gi rom for fem passasjerer og mer bagasje.

– Rekkevidden er OK, men ennå ikke helt på linje med bensin og diesel, Men høyere effektivitet vil gjøre rekkevidden enda bedre i neste generasjon av bilen, sier Møller Holst.

Foto: Svein Tønseth