Til hovedinnhold

Laksen hopper for å fjerne lusa

Laksen hopper for å fjerne lusa

Publisert 23. november 2011

Lakselus er en av de største utfordringene for oppdrettere i Norge og behandles i dag i stor grad med medisinert fôr og kjemiske bad. Forskere fra SINTEF Fiskeri og havbruk, Universitetet i Melbourne og Havforskningsinstituttet har publisert funn som åpner opp for mer effektiv behandling av lus ved å la laksen hoppe gjennom en oljefilm med kjemikaliebehandling, samtidig som man kan samle opp kjemikaliblandingen fra havet etter bruk.

Forsøk med nye lusebehandlinger skal gi større effektivitet og føre til mindre stress for fisken enn dagens teknikker.

Lakselus forårsaker ineffektiv produksjon, er dyr å behandle og har vært en av årsakene til nedgangen i villfiskbestander av laks og ørret. Gjeldende behandlingsmetoder har varierende effekt og noen metoder slipper også ut kjemikalier i miljøet. Å holde et tilstrekkelig lavt nivå av lakselus på oppdrettslaks for å unngå smitte til villaks er fortsatt en utfordring.

Dagens behandling påvirker miljøet
De to mest brukte behandlingsmetodene for å fjerne lakselus omfatter medisinert fôr og kjemiske bad. Begge teknikker medfører tap av kjemikalier til miljøet og i de siste årene har bruken av kjemikaliebasert behandling i Norge økt. Disse kjemikaliene blir ikke tatt opp igjen fra sjøen og kommer ut i miljøet etter bruk.

Den vanligste metoden for å fjerne lakselus fra store laks er å dra opp noten, trenge fisken sammen i et redusert vannvolum nær overflaten (5-15 m dyp) og stenge volumet av med en presenning. Kjemikalier tilsettes vannet og presenning holdes i omtrent 30 minutter. Alternativt blir fisken pumpet inn brønnbåter hvor fisken holdes i kjemikaliebehandlet vann. I begge metodene blir laksen sultet på forhånd og deretter håndtert gjennom trenging og muligens pumping. Ettersom vannstrømmen gjennom merden er avstengt forringes vannkvaliteten raskt. For å hindre hypoksi (lave oksygen nivå) for laksen tilsettes vanligvis oksygen, men avlusning innebærer likevel at fisken blir utsatt for stress. Det er i flere tilfeller rapportert om dårlig appetitt, sykdomsutbrudd og dødelighet etter behandling. Behovet for avlusning av laks i store merder har også ført til rømmingsulykker i norske farvann i 2010 og 2011.

Behandling i samspill med naturlig adferd
– I jakten på alternative metoder, så vi på laksens naturlige atferd for å identifisere situasjoner som kunne styres eller forsterkes, slik at lusebehandling kunne gjennomføres med større effektivitet og føre til mindre stress for fisken enn dagens teknikker gjør, forteller Tim Dempster fra Universitetet i Melbourne og SINTEF.

– I et forsøk på Havforskningsinstituttets forskningsstasjon Matre i 2009, observerte vi at laksen hoppet intenst etter at vi hadde holdt fisken vekk fra overflaten med et not-tak i flere dager. Denne observasjonen ga gnist til å re-vitalisere en gammel og i stor grad glemt metode for å fjerne lakselus, sier Tore Kristiansen fra Havforskningsinstituttet.

På 1990-tallet ble det forsøkt å få oppdrettslaksen til å fjerne lakselus selv når de hoppet, ved å dekke overflaten med et tynt lag med olje som inneholdt den kjemiske behandlingen pyrethrum. Når laksen hoppet gjennom overflaten, døde lusa i kontakten med oljen. Tidlige forsøk med denne metoden var lovende, men fullskala forsøk var ineffektive fordi laksen ikke hoppet ofte nok og pyrethrumet i oljen ble brutt ned i sollyset.

Forbedret gamle metoder
For å forbedre effektiviteten av denne metoden testet forskerne i 2010 om den naturlige hoppingen hos laks kunne økes og styres. I en eksperimentell merd på 2000 m3, hindret de grupper av laks fra å få tilgang til overflaten i ulike perioder (0-48 t) ved å legge en not over overflaten av merda. Når noten ble fjernet registrerte de hoppefrekvensen hos laksen. Å fjerne tilgangen til vannoverflaten i 1 til 2 dager, førte til at 93 % av laksen hoppet i de to første timene etter at noten ble fjernet. Laksen som hadde vært uten tilgang til overflaten 1 til 2 dager hoppet i gjennomsnitt 2 til 3 ganger i perioden etter noten var fjernet. Resultatene tyder på at nektet overflatetilgang for korte perioder fører til tap av luft fra svømmeblæren og forårsaker svak negativ oppdrift. Dette skaper et atferdsmessig behov for laksen til å hoppe, svelge luft og fylle svømmeblæren når den igjen får tilgang til overflaten.

Metode for bedre fiskevelferd
 – En teknikk som gjør at vi kan få laksen til å hoppe hyppig og forutsigbart, gjør at døren er åpen for utvikling av nye oljebaserte lusebehandlinger, sier Frode Oppedal fra Havforskningsinstituttet. Denne behandlingsmetoden kan potensielt brukes i oppdrettsmerder med minimalt skadelige effekter på fisken. Dersom metoden er vellykket i fullskala testing, bør det gi mer effektiv og pålitelig fjerning av lakselus, forårsake mindre stress for fisk og dermed sikre bedre fiskevelferd.

Reduserer miljøpåvirkninger
Den beskrevne metoden vil for første gang gjøre det mulig for industrien å samle opp kjemikalier etter lusebehandling. Det eksisterer allerede hyllevareprodukter fra offshore industrien som kan gjøre dette og dermed reduseres uønsket tap av kjemikalier til miljøet. I siste instans kan mer effektiv behandling av lakselus på oppdrettslaks redusere de økonomiske byrdene til industrien og redusere mengden av luselarver som går inn i kystnære farvann og som kan infisere vill laks og ørret. Begge disse resultatene bør øke bærekraften i lakseoppdrett.

Forskningen er gjort innenfor CREATE - senter for havbruksteknologi som er finansiert av Norges forskningsråd og partnere i senteret. – Med støtte fra industripartnere har CREATE tillatt oss å angripe gamle problemer på nye måter og åpnet for uventede tilnærminger med gode resultater sier Arne Fredheim, direktør i CREATE.

Den fulle vitenskapelige artikkelen "Modifying Atlantic salmon (Salmo salar) jumping behavior to facilitate innovation of parasitic sea lice control techniques" kan fås på tidsskriftets hjemmeside eller ved henvendelse til forfatterne.

Prosjektvarighet:

01.05.2007 - 01.05.2013