Til hovedinnhold

Lager drikkevann fra takrenna

Lager drikkevann fra takrenna

Publisert 19. januar 2015
Klimaendringene vil føre til vann-mangel i store deler av Afrika. Men det finnes håp - på afrikanske hustak.
Main intro image
Norske forskere jobber med å sikre ghanesere tilgang til rent vann - på mer bærekraftige måter. Illustrasjonsfoto: Thinkstock.

Ghana er et land som både har stor befolkningstetthet, mange fattige og dårlig tilgang på rent vann, både på landsbygda og i de raskt voksende byene. Derfor klarer ikke landet å forsyne alle sine innbyggere med nok rent vann, ifølge forsker og sosialantropolog Sigrid Damman i SINTEF Nå er hun i gang med å utvikle bedre vannsystemer i landet, for å sikre tilgang på rent vann på mer bærekraftige måter. Det skjer i tett samarbeid med økonomer og vannforskere i SINTEF.

– Ghana har noen store elver, og vann i grunnen som kan tas i bruk, men mange steder er det for lite og for dårlig infrastruktur. Det jobbes hardt for å innfri utviklingsmålene til FN, men utfordringene er store, også med tanke på klimaendringene, sier Damman.

Klimaet i landet er svært tørt i nord og fuktigere i sør. Totalt sett faller det mye regn – men det er relativt lange perioder uten nedbør. Det betyr at det finnes vann, men at det er en utfordring å få tak i, lagre og distribuere det uten at kvaliteten blir for dårlig.

Å stå i kø for å hente vann i kanner er dagligdags for mange i Ghana. Bildet er lånt fra CSIR, som er SINTEFs lokale partner i Ghana.

Å stå i kø for å hente vann i kanner er dagligdags for mange i Ghana. Bildet er lånt fra CSIR, som er SINTEFs lokale partner i Ghana.

Klikk for å åpne

Men en voksende middelklasse som lever godt på inntekter fra olje, handel og it, gjør at det finnes ghanesere som har råd til å betale for egne vannsystemer. Og det er denne gruppen forskerne nå retter søkelyset mot:

Det vi har satt sammen er et vannsamlingsanlegg som består av enkle, men funksjonelle teknologier som samler, lagrer og renser regnvann fra hustak, sier Damman. En av årsakene til at forskerne går i høyden, er at regnvann i utgangspunktet er helt rent, mens grunnvannet er saltholdig mange steder. Høsting av regnvann kan hindre problemer med flom og oversvømmelse i regntida, samtidig som det sparer brukerne for penger.

Pilot-anlegget som de norske forskerne har satt sammen kommer i tre utgaver, forklarer Herman Helness, som er vannforsker og deltar i prosjektet:

– Den enkleste basisutgaven består av et enkelt oppsamlingssystem og en lagringstank dimensjonert ut fra bruken, hustaket og nedbørsmønsteret. Dette gir vann som er godt nok til de fleste formål, men må kokes eller renses før det drikkes.

– I anlegg nummer to er denne utvidet med pumpe, distribusjon og en filtreringsenhet, som gjør vannet renere og kan kombineres med klorering for å oppnå drikkevanns-kvalitet.

– I den mest avanserte utgaven er det integrert et UV-desinfeksjonssystem, i tillegg til filteret. Dette gir vann som kan drikkes rett fra krana.

– Selve UV-rensingen er også mulig å få til ved hjelp av sollys, men det er tryggere å bruke en lampe som er utviklet til det formålet, sier Helness.

1.Takrenner montert med 2 graders fall mot nedløp 2.Nedløp med selvrensende rist for fjerning av løv og rusk 3.Rørbend for å lede vannet rundt hjørner 4.Rør fra nedløp til tank, med fall for å unngå stillestående vann 5.T-stykker for å forbinde rør opplegg fra ulike kanter av huset og koble til first flush diverter 6.First flush diverter, som avleder første del av et regnskyll, slik at taket blir rent før man høster vann til oppbevaring 7.Tank med nivå-måler som er kalibrert for tankstørrelsen 8.Installert tank med støpt fundament 9.Videre distribusjonssystem med trykk-pumpe, patron filer og UV desinfiseringsenhet, som automatisk opprettholder et fast trykk i tilførselsrørene. Illustrasjon: SINTEF. Foto: Herman Helness.

1. Takrenner montert med 2 graders fall mot nedløp
2. Nedløp med selvrensende rist for fjerning av løv og rusk
3. Rørbend for å lede vannet rundt hjørner
4. Rør fra nedløp til tank, med fall for å unngå stillestående vann
5. T-stykker for å forbinde rør opplegg fra ulike kanter av huset og koble til first flush diverter
6. First flush diverter, som avleder første del av et regnskyll, slik at taket blir rent før man høster vann til oppbevaring
7. Tank med nivå-måler som er kalibrert for tankstørrelsen
8. Installert tank med støpt fundament
9. Videre distribusjonssystem med trykk-pumpe, patron filer og UV desinfiseringsenhet, som automatisk opprettholder et fast trykk i tilførselsrørene.
Illustrasjon: SINTEF. Foto: Herman Helness.

Klikk for å åpne

Ikke tradisjon for å drikke regnvann

Men utfordringene er ikke bare teknologiske: Det finnes kulturelle barrierer, Ghaneserne ser på regnvannshøsting som en “primitiv” løsning, og mange tror regnvann vil bli slimete og lukte vondt. Selv om folk samler vann i bøtter, har de også blitt frarådet å høste vann i stor skala tidligere, på grunn av fare for parasitter og bakterievekst i vann som har stått stille.

–Naturlig nok, når man kjenner til det tropiske klimaet. En viktig del av prosjektet består derfor av dialog og opplæring av lokalbefolkningen. Vannet vi produserer er rent drikkevann, og det er viktig å forklare brukerne hvordan og hvorfor systemene virker, sier sosialantropolog og forsker Sigrid Damman.

Viktig å skape et marked – og arbeidsplasser

Etter to års arbeid har tjue huseiere i Ghanas hovedstad, Acra, blitt med som piloter i prosjektet, og har installert vannsamlingsanlegg med rensing på hustakene sine. Nå står et skolebygg for tur – og resultatene er lovende.

Lokale arbeidere blir opplært til montering og drifting av systemene. Å skape arbeidsplasser og gi opplæring, er en viktig del av prosjektet. Foto: SINTEF

Lokale arbeidere blir opplært til montering og drifting av systemene. Å skape arbeidsplasser og gi opplæring, er en viktig del av prosjektet. Foto: SINTEF

Klikk for å åpne

Målet er å skape en løsning som er så god og rimelig at den kan bli et godt alternativ for brede lag i befolkningen. Ghana regnes nemlig ikke lenger som et u-land og blir nå klassifisert som et mellominntektsland av verdensbanken. Nå er forskerne i gang med å lære opp håndverkere i installasjon og vedlikehold av anleggene. Håpet er at vannsystemene også kan generere arbeidsplasser.

– Det neste målet er å få til en oppskalering, slik at systemene blir mer tilgjengelige og rimelige, og dermed mer lønnsomme å investere i. Men allerede nå er dette en løsning som gir billigere og tryggere vann enn å kjøpe vann fra tankbiler, som mange ghanesere gjør i dag, sier Damman.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF