Til hovedinnhold

Kulturkrasj påvirker bunnlinja

Kulturkrasj påvirker bunnlinja

Publisert 6. november 2013
Flat struktur forvirrer utenlandske arbeidere. Det rammer effektiviteten i norske bedrifter.
Main intro image
Norske bedrifter med høy grad av utenlandsk arbeidskraft, har rygget tilbake til en organisasjonsmodell som var vanlig i bedriftene for tretti år siden. Foto: Kværner.

Nå skal norske forskere inn og ta grep.  I samarbeid med Grande Entreprenør og Kværner Verdal, er SINTEF i gang med å finne en måte å organisere arbeidet på som kan videreføre den norske samarbeidsmodellen, samtidig som man kan produsere effektivt med høy andel av innleide arbeidere.

–I prosjektet skal vi blant annet lage en modell hvor vi er tydelige på hva utlendinger skal forvente å finne når de kommer til en norsk bedrift, forteller Hanne Finnestrand i SINTEF.– Og da snakker vi ikke om rettigheter og plikter i arbeidslivet, men om arbeidspraksis- som ledelsespraksis, tydelig kommunikasjon, krav og forventing til å involvere seg og til å ta ansvar for store deler av den interne verdikjeden. Vi har tatt utgangspunkt i organisasjonskonseptet som kalles “High-Performance Work Systems” (HPWS) for norske forhold.

FAKTA:

  • High Performance System er et prosjekt fra Norges Forskningsråd under BIA-programmet, og skal gå fra 2013 til 2017.
  • High Performance er det internasjonale konseptet i dag som i størst grad adresserer høy involvering, selvstyring, høy kompetanse – og høy lønn. Forhold som ofte forbindes med den norske arbeidsmodellen.
  • Grande Entreprenør AS er prosjektansvarlig, mens SINTEF, Kværner Verdal og Vitec er partnere. I tillegg inngår Byggenæringens landsforening og SINTEF Byggforsk som setter opp teknisk forskrifter og nasjonalt opplæringsmateriell.

Raser som kvikkleire

Både byggenæringen og leverandørindustrien har opplevd at når østeuropeisk arbeidskraft kommer til landet, skjer et kulturkrasj. Folk her er vant med et arbeidsregime med strengt hierarki og med direkte ledelse enn i Norge.
I den flate, norske organisasjonsmodellen derimot, leder fagarbeiderne ofte prosjekter, tar ansvar, planlegger og samordner oppgavene

–Det er ikke noe i veien med fagkompetansen til de utenlandske medarbeiderne, men de er rett og slett trent i en annen bedriftskultur, sier Finnestrand. Dette forholdet har hatt innvirkning i de norske bedriftene, og skapt utfordringer i forhold til styring og effektiv drift.

– Flere norske bedrifter faller sammen som om de er av kvikkleire, sier Hanne Finnestrand, og refererer til intervjuer som er gjort med tillitsvalgt og ledere innenfor verfts-, bygge- og leverandørindustrien. – De utenlandske fagarbeiderne er vant med et regime der de gjerne venter på beskjed om hva som skal gjøres. De norske bedriftene med høy andel av utenlandsk arbeidskraft, opplever dermed å rygge tilbake til en organisasjonsmodell med langt flere ledernivå som var vanlig i bedriften for 30 år siden. Detaljstyringen fører til økte styrings- og kontrollkostnader – som igjen fører til at bedriftene i verste fall priser seg ut av det internasjonale markedet.

Norske bedrifter med høy grad av utenlandsk arbeidskraft, rygger tilbake til en organisasjonsmodell som var vanlig i bedriften for tretti år siden. Foto: Kværner Verdal.

Forskere skal nå, i samarbeid med bedriftene, finne ut hvordan bedriftene må rigge seg med kompetanseutvikling, kommunikasjon og ledelse så de klarer å være gode verter samtidig med at de beholder effektivitet og utvikling. Foto: Kværner.

Informasjon og kommunikasjon

Forskerne skal nå – i samarbeid med bedriftene – finne ut hvordan de må rigge seg med kompetanseutvikling, kommunikasjon og ledelse så de klarer å være en god vert, samtidig med å beholde effektivitet og utviklingsnivå.

–Vi vurderer hjelpemidler som allerede finnes i markedet. E-læring kan være en ide. En annen ide er å ta i bruk informasjonsskjermer på jobben. Siden polske og baltiske arbeidere ofte bare snakker sitt eget språk seg imellom, kan det å visualisere operasjoner på en skjerm, lette barrierer rundt lesing og skriving.

Hvordan ivareta læring?

Finnestrand understreker at de ikke bare skal utvikle et opplæringsprogram, men bidra til å lage et organisasjonskonsept.
– Når østeuropeiske fagarbeidere kommer til Norge, er det ofte bare for noen måneder i slengen, og da blir opplæringsprogrammer en kortsiktig løsning for bedriftene. Et organisasjonskonsept skal derimot oppleves som et grunnfjell i bedriften med tydelige “slik gjør vi det hos oss”, sier hun.


Godt i gang

SINTEF-forsker Hanne Finnestrand vil utvikle, tilpasse og spesifisere "High-Performance-Work Systems" for norske forhold.

SINTEF-forsker Hanne Finnestrand vil utvikle, tilpasse og spesifisere “High-Performance-Work Systems” for norske forhold.

Prosjektet som skal gå i fire år, er nå kommet godt i gang, og forskerne foretar i disse dager en kartlegging ute i produksjonen gjennom intervjuer, observasjoner og samtaler med folk i alle deler av bedriften.

Alt av forslag og ideer til forbedring skal testes i samarbeid med fagarbeidere, tillitsvalgte, funksjonærer og ledere innenfor bygg og anlegg, og innenfor leverandørindustrien.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF