Til hovedinnhold

Kulturforskjeller gir HMS-trøbbel

Kulturforskjeller gir HMS-trøbbel

Publisert 17. desember 2014
Utenlandske arbeidstakere på en byggeplass viser andre holdninger og sikkerhetsatferd enn nordmenn. Fast ansettelse og lengre kontrakter hjelper, hevder forsker.
Main intro image
Arbeidstilsynet opplyser at utenlandske arbeidstakere er 50 prosent mer utsatt for arbeidsulykker enn nordmenn. Årsaken er at de ikke kan språket og heller ikke har fått sikkerhetsopplæring. Foto: ThinkStock.

Utenlandske bygg- og anleggsarbeidere har langt større risiko for å dø eller bli skadet på arbeidsplassen. Statistikken viser at de er 50 prosent mer utsatt for arbeidsulykker enn nordmenn, og at av utenlandske skadde i 2012 kom 26 prosent fra Polen, 14 prosent fra Sverige og ti prosent fra henholdsvis Tyskland og Litauen.

Kinga Wasilkiewicz ved SINTEF har skrevet masteroppgave om sikkerhetsutfordringer ved bruk av utenlandske arbeidstakere i bygg- og anleggsbransjen. Hun intervjuet ti norske og åtte polske ansatte på norsk og polsk. De ansatte kom fra seks bedrifter i bransjen og de polske arbeidstakerne hadde vært i Norge kortere enn ti år.

– Jeg ville se på hvordan kultur, språk og holdning hang sammen med organisatoriske forhold og sikkerhet, forteller Wasilkiewicz.

Ulike sikkerhetskulturer

Mens sikkerhet kommer på førsteplass i norsk arbeidsliv, fant Wasilkiewicz ut at for de polske arbeiderne, kunne ønsket om å beholde jobben bli rangert først.

Fakta:

  • Bygg-og anleggsbransjen er en av de farligste bransjene i Norge, og de siste tre årene har 27 personer dødd i arbeidsulykker her. Arbeidstilsynet opplyser at utenlandske arbeidstakere er 50 prosent mer utsatt for arbeidsulykker enn nordmenn. Årsaken er at de ikke kan språket og heller ikke har fått sikkerhetsopplæring.
  • Masteroppgaven "Sikkerhetsutfordringer ved bruk av utenlandske arbeidstakere i bygg- og anleggsbransjen" er skrevet av Kinga Wasilkiewicz på SINTEF Teknologi og samfunn. Masteroppgaven er skrevet ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU.
  • Utfordringer knyttet til sikkerhet i bygg og anlegg, belyses videre i prosjektet "Proaktiv sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen" (2014 til 2017). Prosjektet ledes av SINTEF i samarbeid med NTNU, og har med byggherrer, entreprenører og arbeidstakerorganisasjoner og Arbeidstilsynet. Målet er å utvikle kunnskap, metoder og verktøy for å ivareta sikkerheten gjennom alle faser i bygg- og anleggsprosjekter. Prosjektet er finansiert av byggherrene i prosjektet og RVO-fondet (http://ba.rvofond.no/)

– Det viktigste for mange er å få jobben utført. De sier ja når de blir bedt om å gjøre noe, og ser heller bort fra noen sikkerhetsregler som å ta av verneutstyr eller bruke stige i stedet for stillas når det er knapt med tid. En av arbeiderne sa at om det er dårlig med plass og vanskelig å komme fram der han skal sveise, “må man jo ta av hjelmen for å kunne stikke hodet inn”.

Wasilkiewicz forteller at mye også handler om forventninger. – Når man er polsk er det for det første forventet at man skal kunne utføre alle slags arbeidsoppgaver. For det andre er kommunikasjonen mellom sjef og arbeider helt annerledes i Norge enn i Polen. I Norge handler det om dialog. I Polen tenker arbeideren at sjefen har rett, og mukker ikke.
En polsk fagarbeider uttrykker det slik: “De er vant med at polakker gjør alt, og ikke sier nei. Iblant så krever arbeidsgiver det også. Siden markedet er fullt, er de ansatte redde og gjør det de får beskjed om”.

Les også: Godt arbeidsmiljø- redningen for mange

Rapportering av uønskede hendelser er viktig innenfor HMS, men polakker melder sjeldent fra om avvik. Dette oppfattes som å sladre på en kollega.

Noen oppgir at de oppfatter småhendelser som en del av jobben, og at kun større ulykker er nødvendig å rapportere. “Det kan jo skje at noen får en metallflis i øyet, men den kan jo komme inn selv med vernebriller på fra siden. Men det er jo bare sånne små-situasjoner.”

Ansatt eller innleid?

Wasilkiewicz forundret seg over at både fast ansatte, midlertidig ansatte og innleide arbeidstakere falt inn under kategorien ‘utenlandsk arbeidskraft’ og blir sett på som en homogen gruppe.

– Det blir ikke gjort noen spesielle skiller mellom disse undergruppene, men i arbeidet mitt ser jeg forskjeller innad i gruppene, sier hun.

Et eksempel er grupper av arbeidere som leies inn for en kort periode. Disse holder seg gjerne for seg selv og beholder sine vaner og uvaner fra hjemlandet. Arbeiderne er her for å gjøre en oppgave, har familie i Polen- og reiser så ofte som mulig hjem. Det eneste kravet til teamet er at de må ha en person som snakker norsk eller engelsk så han kan oversette til de andre.

– Som innleid i en ren polsk arbeidsgruppe, mister de ansatte muligheten for å bli kjent, lære språk og fange opp sikkerhetskulturen i bedriften. Og med korte kontrakter kommer det også konkurranse inn i bildet og jakt etter nye prosjekter. Det kan igjen gi seg uttrykk i at arbeiderne blir velvillige og strekker seg langt i arbeidet – også ut over sikkerhetsmarginene, sier Wasilkiewicz.

Med lengre kontrakter mener hun at samarbeidsklimaet blir et helt annet. I intervjurundene oppga for eksempel både norske og polske ansatte at det å kjenne hverandre virket positivt inn på kommunikasjonen
De som har lettest for å endre holdningene sine er polske arbeidere som bosetter seg i Norge. Som ansatte blir de bedre integrert i bedriften og investerer dermed i sikkerhetstiltak.

Kan noe gjøres?

Når det gjelder fremmedarbeidere i bygge- og anleggsbransjen har fokuset ligget på språk og språkopplæring. Tiltakene for bedre kommunikasjon har vært tydelige med opplæring, tolk og brosjyrer.

– Men kultur og holdninger er minst like viktig, mener Wasilkiewicz. –Slike forhold er ikke så tydelige, og det er vanskeligere å komme med konkrete tiltak. Muligens skyver man derfor problemet over til å handle om språk.

Alle forstår at det svinger økonomisk i bygg- og anleggsbransjen, og at bedriftsledere både må ta inn og si opp arbeidskraft på kort varsel.

I følge Wasilkiewicz er det å påvirke slike rammebetingelser en lang prosess, men på ingen måte umulig. –Det handler om å anerkjenne ulikhetene mellom kulturene så man har samme utgangspunkt for å arbeide med utfordringene. I tillegg må man bygge inn kontinuitet, integrasjon og sikkerhetskultur i hvert enkelt byggeprosjekt, sier hun.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF