Til hovedinnhold

Kostbar "eldrebølge" på sokkelen

Kostbar "eldrebølge" på sokkelen

Publisert 4. desember 2014
Seniorforsker

Med dagens teknologi vil plugging og nedstengning av aldrende norske oljebrønner kanskje koste et sjettedels oljefond. Ny teknologi kan krympe regninga dramatisk.

Siden starten i 1966 er det boret 5496 brønner på norsk sokkel. Den dagen felt ikke er lønnsomme lenger, må brønnene plugges permanent. Representanter for forskningsmiljøer og oljeindustrien maner nå til et felles nasjonalt løft som kan gjøre pluggeoperasjonene billigere. Illustrasjonsfoto: Harald Pettersen / Statoil

På et seminar i SINTEF-regi i Oslo onsdag 3. desember ble et oppsiktsvekkende regnestykke presentert. Med bruk av eksisterende teknologi kan regninga for å forlate oljebrønnene i forsvarlig stand kanskje overstige ufattelige 875 milliarder kroner.

Behov for ny kostnadseffektiv teknologi for plugging og nedstengning på norsk sokkel v/ Senioringeniør Martin Straume, BP
Behov for ny kostnadseffektiv teknologi for plugging og nedstengning på norsk sokkel v/ Senioringeniør Martin Straume, BP

Bakteppet for seminaret er at alle oljebrønner før eller seinere må plugges, og at vi nå er kommet dit at enkelte aldrende felt/brønner på norsk sokkel er i ferd med å bli uproduktive. Alle oljefelt på sokkelen vil en gang slutte å være lønnsomme. Da må tusenvis av brønner plugges permanent. Og slike ryddeoperasjoner koster!

Desto viktigere er den klare beskjeden som kom fra representanter for forskningsmiljøene og oljeindustrien på seminaret: Kostnadene for plugging og nedstengning kan reduseres dramatisk dersom nasjonen tar et felles løft på dette teknologiområdet .

Du og jeg får regninga

I dag er gjenplugging av oljebrønner ekstremt dyrt. På skattseddelen kan oljeselskapene trekke fra nær 80 prosent av disse ikke-inntektsbringende investeringene. I realiteten er det dermed staten, eller du og jeg, som må betale for oppryddingen.

Mange brønner er allerede plugget og forlatt. På SINTEF-seminaret framkom det at det ikke finnes statistikk for hvor mange brønner som alt er "forseglet", og hvor mange brønner det gjenstår å plugge. Men en av innlederne har gjort seg kvalifiserte gjetninger.

Kostnadsdrivere, kunnskapsgap og nytt fra forskningsfronten v/ Forsker Malin Torsæter, SINTEF
Kostnadsdrivere, kunnskapsgap og nytt fra forskningsfronten v/ Forsker Malin Torsæter, SINTEF
Utfordringer rundt regelverket om plugging av brønner v/ Sjefsingeniør Johnny Gundersen, Petroleumstilsynet
Utfordringer rundt regelverket om plugging av brønner v/ Sjefsingeniør Johnny Gundersen, Petroleumstilsynet

Pluggeoperasjoner i 40 år

På seminaret var nær alle operatørselskapene på norsk sokkel representert. Martin Straume fra BP var en av tre foredragsholdere. Han står i spissen for samarbeidsforumet som oljeindustrien i Norge har etablert på fagfeltet "plugging and abandonment (P&A)" i regi av bransjesammenslutningen Norsk olje og gass.

Som leder for P&A-forumet presenterte Straume et regnestykke, basert på følgende forutsetninger:

  • At det kan være så mange som 3000 brønner som trengs å plugges i årene framover.
  • At 15 rigger settes av til å drive med plugging og nedstengning på heltid.
  • At disse riggene vil bruke 20 år på jobben.
  • At det blir boret 2880 nye brønner gjennom denne 20-årsperioden (et tall basert på aktiviteten de siste tiårene).
  • At det vil ta nær 20 nye år å plugge disse brønnene.
  • Konklusjon: 15 rigger vil da drive med plugging og nedstengning på heltid i 40 år.

Kjemperegning

Med forutsetningene Straume la til grunn for regneøvelsene, blir sluttregninga for 40 års pluggeoperasjoner svimlende 876 milliarder kroner. Vel å merke ved bruk av eksisterende teknologi.

Det tilsvarer en sjettedel av "oljefondet"!

Straume understreket at flere av forutsetningene kan endre seg i gunstig retning underveis. Men han framholdt at regninga uansett blir megastor – om vi går løs på oppgaven med dagens teknologi.

Gigantbesparelser i sikte

Heldigvis for oss skattebetalere var hovedbudskapet hans at regninga kan krympes dramatisk. Men da må det satses på utvikling av ny teknologi. Såfremt dette skjer, mener Straume at det er realistisk å forvente teknologi-forbedringer på 30 prosent, og dermed tilsvarende kutt i den tida operasjonene tar. I dag krever plugging bruk av borerigger. Og nettopp antall nødvendige rigg-døgn er hoveddrivkrafta i "plugge-taksameteret".

Med frigjøring av rigg-tid, vil kostnadene synke. Samtidig kan boreriggene bruke den frigjorte tida til boring av produksjonsbrønner, den oppgaven de er tiltenkt.

Summeres alt dette, viser Straumes regnestykke at regninga kan krympes til 239 milliarder kroner.

I forhold til det opprinnelige prisoverslaget på 876 milliarder kroner, snakker han dermed om en mulig besparelse på gigantiske 637 milliarder kroner. Dette tilsvarer over halvparten av et norsk statsbudsjett!

Offentlige program mangler

Disse gevinstmulighetene burde få samfunnet til å satse på teknologiutvikling i stor stil på området, mener Straume.

Desto større overraskelse var det å spore, både hos SINTEFs foredragsholder Malin Torsæter og andre som tok ordet i salen, over at det så langt ikke er igangsatt store forskningsprogrammer i offentlig regi innenfor plugging og nedstengning.

Det til tross for at det kan bli en helt ny industri ut av dette, ifølge både Torsæter og Straume.

Foredragsfoiler:

Martin Straume (pdf)

Malin Torsater (pdf)

Johnny Gundersen (pdf)