Til hovedinnhold

Kommunene mangler psykiske omsorgstilbud

Kommunene mangler psykiske omsorgstilbud

Publisert 21. desember 2015
Nedbyggingen av døgnplassene i det psykiske helsevernet fortsetter. Men mange kommuner sliter med å gi gode erstatningstilbud til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og store rusproblemer, viser ny rapport.
Main intro image
Mange kommuner oppgir at de mangler heldøgns omsorgstilbud for personer med store rusproblemer og/eller alvorlige psykiske lidelser. Illustrasjonsfoto: SINTEF / Svein Tønseth

Helsetjenesteforsker Solveig Osborg Ose i SINTEF, som har ledet arbeidet med rapporten, fastslår at helse-Norge er i utakt med seg selv innenfor arbeidet med psykisk helse.

Portrett av kvinne

Solveig Osborg Ose er seniorforsker ved SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Helse

– Nedgangen i antall døgnplasser i det statlige psykiske helsevernet er en frukt av politiske føringer og Samhandlingsreformen. Men nedbyggingen er ikke fulgt opp med noen styrking av kommunenes tilbud. Antallet kommunale årsverk knyttet til psykisk helse og rus har stått på stedet hvil siden 2008, sier Ose.

Mangler tilpassede boliger

SINTEF gjennomfører hvert år en datainnsamling i alle landets kommuner på oppdrag fra Helsedirektoratet. Analysene presenteres i en rapport som sendes til alle kommuner og legges åpent ut på internett.

Mange kommuner rapporterer at de mangler et boligtilbud som er tilpasset personer med rusproblemer og/eller psykiske lidelser.

– Kommunene sier de mangler et boligtilbud som er differensiert. Det vil si en boligmasse der noen av husværene skal passe for alvorlig syke mennesker med store hjelpebehov, og der andre skal passe for mennesker som i større grad er i stand til å klare seg selv, sier Ose

Kommunene i skvis

Den erfarne helsetjenesteforskeren påpeker at kommunene har havnet i en skvis på området psykisk helse og rusarbeid.

– Samhandlingsreformen har skapt en forventning om at kommunene skal ta seg av mange alvorlig syke som ikke får døgntilbud i spesialisthelsetjenesten. I tillegg har de ansvar for mennesker med lettere rusproblemer og lettere psykiske lidelser. Om ikke ressursene til kommunalt psykisk helse‐ og rusarbeid økes, vil mange kommuner slite med å gi et tilbud til hele målgruppen, sier Ose.

Etterlyser minimumskrav

SINTEF-forskeren mener at myndighetene nå må se på det totale tilbudet til målgruppen og få til en bedre fordeling av ressursene mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene.

– Ressursene som fordeles må stå i forhold til forventningene om innholdet i tilbudet på begge nivå. Når nedbyggingen av døgnbehandlingen i spesialisthelsetjenesten fortsetter i samme tempo uten at kommunene rustes opp tilsvarende, er det også betimelig å spørre om det ikke bør defineres et minimumsnivå for døgnplassene. En slik definisjon har ingen kommet med til nå, sier Ose.

(Teksten fortsetter under tabellen.)

Kommunale årsverk, psykisk helse- og rusarbeid (2015) – totalt 10 429 – fordelt etter tiltakets art Antall Andel
Boliger med fast tilknyttet personell 4 231 41 %
Hjemmetjenester/ambulante tjenester for hjemmeboende personer 2 205 21 %
Behandling, oppfølging, rehabilitering, koordinering/faglig ledelse 2 524 24 %
Aktivitetssenter/dagsenter    745   7 %
Andre aktiviteter, kultur og fritidstilbud    321   3 %
Kommunalt tilrettelagte arbeidstiltak    403   4 %
Kilde: SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Helse

Forhåndsvarsler målkonflikter

Forskeren frykter for at dagens situasjon kan tvinge kommunene til å foreta valg de skal slippe å ta.

– Mennesker med alvorlig psykisk sykdom skulle prioriteres gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse som ble avsluttet i 2008. Men når tilbud legges ned i spesialisthelsetjenenesten, blir kommunene stående alene om å gi mange med alvorlig sykdom et godt tilbud. Når de samtidig skal prioritere forebyggende arbeid, kan kommunene bli tvunget til å velge mellom omsorg og forebygging, hvis de ikke tilføres mer ressurser, sier Ose.

Uklar rolledeling

I tillegg til den uklare ansvarsfordelingen knyttet til de alvorlig syke, er kommunene usikre på hvilken rolle de har når det gjelder arbeidstiltak.

Ifølge den ferske rapporten erfarer nesten alle kommuner at arbeids‐ og aktivitetstilbudet er mangelfullt for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer.

– I mange kommuner ser det ut til at det er uklart om det er NAV eller kommunen som har ansvaret for arbeidstiltak til målgruppen. Men de fleste kommunene erkjenner at de har ansvar for aktivitetstiltak. I mange kommuner ser fagpersonene et stort potensial i frivillig sektor på dette området, men det er usikkert hvor stort dette potensialet reelt sett er, sier Ose.

Seniorforsker