Til hovedinnhold

Kommer lakselusa til anlegget mitt?

Kommer lakselusa til anlegget mitt?

Publisert 17. januar 2014
Forskere har nå utviklet et detaljert kart over havstrømmer langs kysten av Nordland. Kunnskapen vil bedre beredskapen ved fiskesykdommer, havari, forurensning, og algeoppblomstringer.
Main intro image
Dag Slagstad (t.v.) og Mark Reed ved SINTEF Fiskeri og havbruk, beregner alt fra hvor oljesøl tar veien- til om lakselus kan smitte fra en lokalitet til en annen. Foto: Thor Nielsen

Strømmodellen viser hvordan strømningsforhold og vannslektskap langs kysten går på tvers av kommuner og forvaltningsgrenser. Men den viser også mer detaljerte resultater rundt strømforhold, temperatur og spredning av smitte mellom oppdrettsanleggene.

FAKTA:

Modellen er utviklet av Sintef og har blitt etablert gjennom et samarbeidsprosjekt med FHL, Nordnorsk havbrukslag og Nordland fylkeskommune der Helgeland Havbruksstasjon har stått for prosjektledelse.

Mange interessenter

I mange år har Dag Slagstad og gruppen hans på 5-6 forskere ved SINTEF Fiskeri og havbruk, brukt beregningsmodellene sine mot klimapåvirkning og økosystemer. Ut fra atmosfæredata fra det tyske forskningsinstituttet Max Planck kan de for eksempel forutsi at pH-verdien avtar i Barentshavet, eller at en konsekvens av at mer CO2 blir oppløst i havet, blir at enkelte skjelltyper får det tøft framover.

– Etter hvert som vi klarer å få mer høyoppløselige modeller og kan bevege oss ned på spesifikke lokaliteter, ser vi at flere aktører blir interesserte – blant annet oppdrettsnæringa, forteller Slagstad.

Nyttig kunnskap

136 lokaliteter fordelt fra sør til nord i Nordland, meldte seg på i prosjektet rundt kartlegging av havstrømmer i Nordland. Nå sitter alle disse med kunnskap om den enkelte lokaliteten og smittenettverket med andre lokaliteter/anlegg.

136 lokaliteter

136 lokaliteter meldte seg på i prosjektet rundt kartlegging av havstrømmer. Nå har alle kunnskap om egen lokalitet og smittenettverk med andre lokaliteter.

– Gevinstene fra prosjektet vil være mange, men noe av det viktigste vil være bedre kunnskap om vannslektskap og strømforhold. Med vannslektskap mellom to oppdrettslokaliteter menes at vannmassene fra et anlegg forflytter seg til det andre. Dette vil si noe om faren for smitte. Høyt slektskap gir for eksempel høy sannsynlighet for smitteoveføring og omvendt.  Ny kunnskap vil resultere i bedre beredskap ved havari, forurensning, fiskesykdommer og algeoppblomstringer, sier Slagstad.

Vil trusselen flyte forbi?

Forskerne har nå hatt fokus på norskekysten fra Stadt og helt opp til Troms, og gjør et stort arbeid for fylkeskommunene. Slagstad viser på pc-en hvordan kystområdene er delt inn i rutenett, og at modellområdene kan variere fra close-up på bare noen hundre meter til oversiktsbilder med områder på tjue kilometer.

– Oppdrettsnæringa er interessert i å få vite hvordan lakselusa og virus kan spre seg. Vil strøm og vind for eksempel føre til at lakselus fra naboanlegget vil skade mitt anlegg?

Dag Slagstad henter fram et kart over Trøndelagskysten. Her har øyene Hitra og Frøya fått plottet inn oppdrettsanleggene samlet under store, hvite flekker. Ett av anleggene simuleres å være besmittet, en rød farge markeres, og på skjermbildet ser vi hvordan fargen sprer seg med strømningene i havet. Plutselig er anlegget mot øst blitt «invadert», og det ser heller ikke bra ut for anlegg nummer to rett over havsundet.

Store regneprogrammer

Det er ikke så lett å forstå hva beregningsmodeller er, og hva som skjer når forskerne mater inn tall og måledata om vær og vind. Men SINTEF- forskerne avmystifiserer det hele og sier at modellene ikke er annet enn kjempestore regneprogrammer som viser havstrømningene.

– Måledata er uhyre viktige. Jo mer vi mater inn av målinger, dess bedre informasjon er det som kommer ut, sier Dag Slagstad. – Prognosene, det som vi beregner vil hende framover i tid, må hele tiden korrigeres av nye målinger. Slik blir modellene ustanselig justert til virkeligheten.

For å sikre effektiv utnyttelse av modellresultatene, vil Helgeland Havbruksstasjon, NCE Aquaculture, og Sintef Fiskeri og Havbruk gjennomføre opplæring i bruk av dem via et prosjekt i Bodø.

 

Sjefforsker