Til hovedinnhold

Kolssyke får mest beroligende medisin

Kolssyke får mest beroligende medisin

Publisert 14. september 2015
Norske kolspasienter får utskrevet mer beroligende medisiner enn pasienter i psykiatrien, viser ny forskning. – Problematisk fordi preparatene hemmer lungefunksjonen og er vanedannende, mener forskerne bak studien.
Main intro image
Kolspasientene topper lista over pasientgrupper med høyt forbruk av Benzodiasapiner, viser ny studie. Illustrasjonsfoto: Thinkstock.

Resultatene ble nylig publisert i en artikkel i det internasjonale tidsskriftet International Journal of Chronic Obstructive Pulmonary Disease og belyser bruken av beroligende medisiner; benzodiazepiner blant pasienter med KOLS.

– Det vi ser er at det skrives ut store mengder med beroligende midler til denne pasientgruppen, sier helsetjenesteforsker Thomas Halvorsen i SINTEF, som legger til at sykdommen er svært psykisk belastende og leve med.

Forskningen har han gjort i tett samarbeid med tidligere SINTEF-forsker og førsteamanuensis Pål Erling Martinussen ved NTNU. Sammen konkluderer forskerne med at mengden av benzodiasapiner som skrives ut til denne pasientgruppen er overraskende høy:

Resultatene fra undersøkelsen viser at hele 69 prosent av pasienter med KOLS bruker de vanedannende medikamentene. Kvinner får utskrevet mest: omtrent 25 prosent mer enn sine mannlige medpasienter.

Høyere forbruk enn i psykiatrien

Studien er basert på tall fra Norsk pasientregister og Reseptregisteret. Det innebærer at alle pasienter som er diagnostisert med KOLS og som har vært innlagt på et sykehus i løpet av 2009, totalt 5380 personer, er inkludert i analysene.

Forbruket av benzodiazepiner blant KOLS-pasienter viser seg å være betydelig høyere enn forbruket i alle andre store pasientgruppene, inklusive de som har psykiatriske lidelser.

– Innenfor psykiatrien ligger snittet på 52 prosent. Det er tall vi har fra en større undersøkelse som kartla bruk av vanedannende medikamenter i befolkningen generelt, sier Halvorsen.

Undertrykker lungefunksjonen

KOLS er en sykdom som utvikler seg gradvis og ofte gjennom mange år. Det er derfor flest eldre mennesker som får diagnosen. Den høye medisinbruken bekymrer derfor forskerne – fordi eldre mennesker har lavere toleranse for benzodiazepiner enn yngre.

– Legene vet at benzodiazepiner undertrykker lungefunksjonen, men i enkelte tilfeller er det allikevel nødvendig å skrive ut disse medisinene til pasienten på grunn av den psykiske belastningen den medfører. Men problemet er at mengden er urovekkende høy i ganske mange tilfeller. Denne undersøkelsen viser at legene bør bli mer oppmerksomme på hva de skriver ut, tilføyer Halvorsen, som mener at de norske funnene er overførbare til andre land.

Dette er en nyttig tankevekker og bør bidra til økt innsats for ikke-medikamentelle strategier for angstbehandling før pasienter med kols utvikler alvorlig sykdom.

– Lege Arnulf Langhammer

Mange legebesøk og ulike leger

Undersøkelsen viser at det er en klar sammenheng mellom antallet legebesøk og antallet utskrevne resepter. Jo flere kontaktpunkter en KOLS-pasient har inn i helsesystemet, jo flere medisiner blir skrevet ut.

– Fordi epikrisene (rapporten som sendes fra sykehuset til fastlegen, red . anm. ) ofte skrives sent, kan det være vanskelig for legene å få oversikt. Den ene legen vet ikke hva den andre gjør. Det er problematisk av flere grunner: disse medisinene er avhengighetsskapende og det kan være farlig å ta to ulike preparater samtidig, poengterer Halvorsen.

Fakta om KOLS (Kronisk obstruktiv lungesykdom):

Sykdom som angriper lungevevet, slik at pasienten gradvis får dårligere pusteevne. Sykdommen kan bremses, men ikke reverseres. Sykdommen kan forverres i perioder og utløse anfall ikke ulikt astmaanfall og hostekuler, og mange har hyppige sykehusinnleggelser. Angst og frykt er vanlig blant denne pasientgruppen, blant annet fordi mange får søvnproblemer. Den viktigste årsaken til KOLS er røyking, men en del får også sykdommen på grunn av belastende arbeidsmiljø der røyk eller kjemiske prosesser er en del av arbeidshverdagen. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har anslått at det i 2030 vil være den 4. hyppigste dødsårsak i verden.

Nå oppfordrer de to forskerne bak studien legene til å koordinere behandlingen med andre behandlere i større grad. De mener også at legene må bli flinkere til å vurdere alternative behandlingsopplegg, som for eksempel samtaleterapi og mestringsteknikker.

Vanskelig balansegang kan føre til høyt forbruk

Prosjektleder for Lungeprosjektet i HUNT, fastlege og professor Arnulf Langhammer mener artikkelen til forskerne er en nyttig tankevekker. Han skriver dette i en kommentar til Gemini.no:

«Dette er en interessant studie som viser høyt forbruk av beroligende medisiner ved kols. Studien inkluderer pasienter som har vært innlagt i sykehus med kols, det betyr at de fleste har alvorlig kols. Dette er en pasientgruppe som har mange helseproblemer og ofte angstproblemer som forverrer pasientens tungpustethet. Samtidig gir naturlig nok pustebesvær økt angst.  Behandling av angsten vil derfor være et viktig tiltak.

Studien viser høyest forbruk hos gruppen med høyest konsultasjonsfrekvens hos fastlegene; det kan også tyde på at legene forsøker andre strategier enn bare medikamentforskrivning. Bortsett fra hos de aller dårligste kolspasienter, er jeg ikke så sikker på at medikamentene har uheldig effekt på lungefunksjonen.

Dette er en nyttig tankevekker og bør bidra til økt innsats for ikke-medikamentelle strategier for angstbehandling før pasienter med kols utvikler alvorlig sykdom.  Både benzodiazepiner og lave doser opiater kan allikevel være et viktig behandlingstilbud for å lindre symptomer hos de med svært alvorlig kols.»

Datagrunnlag for denne studien var alle som ble behandles for KOLS i 2009 ved norske sykehus og i spesialisthelsetjenesten, i underkant av 6000 pasienter over et år. Studien er finansiert av Forskningsrådet og budsjettet var på seks millioner kroner.

Seniorforsker