Til hovedinnhold

Knust fjell gir stor miljøgevinst

Knust fjell gir stor miljøgevinst

Publisert 5. juli 2016
Norske byer vokser i ekspressfart og områdene rundt flere av de største byene er snart tomme for naturlig tilslag til asfalt og betong. Løsningen på det kan ligge i en lokal fjellknaus.
Main intro image
Moderne byer vokser, og vekst krever store mengder asfalt og betong. Det kan gå utover både lokale naturressurser og klimaet. Illustrasjonsfoto: Thinkstock.

PRODUKSJON AV ASFALT OG BETONG: Mangelen på det viktige tilslags-materialet, fører til stadig mer kostbar og miljøskadelig transport av «langreiste stein».  Derfor bør vi finne måter som gjør det mulig å heller utnytte lokale naturressurser, mener SINTEF-forskere. Nå har de utviklet en miljøvennlig løsning som et alternativ:

Den består av å utnytte knust fjell og blande det med naturgrus – og bruke det som tilslag. Materialet viser seg å ha de egenskapene som kreves av tilslag til både betong- og asfaltproduksjon.

HVA ER ASFALT OG BETONG LAGET AV?

For betong er hovedkomponentene sement, vann, tilslag og litt kjemiske tilsetningsstoff som blandes. Asfalt består av tilslag og bitumen.

Tilslag er sand og steinmaterialer som brukes i betong og asfalt. Det er to typer tilslag:

Naturtilslag er sand og stein som ble dannet for cirka 10 000 år siden da isen trakk seg tilbake over berggrunnen. Dette tilslaget er naturlig rundet på grunn av isbreens transport. De største forekomstene finnes rundt Oslofjorden og i Trøndelag.

Knust tilslag produseres ved å sprenge berg, som deretter knuses ned maskinelt i store knusere. Dette tilslaget blir mer kantete enn naturtilslag.

Tradisjonelt har man ansett naturtilslag som bedre egnet i betong enn knust tilslag. Det har skjedd, og skjer imidlertid veldig mye forskning og utvikling på knust tilslag etter hvert som forekomstene med naturtilslag tømmes.

Begge typer tilslag deles opp i fraksjoner etter størrelse på tilslagskornene. Det er vanlig å bruke fraksjoner med for eksempel 0-8 mm, 8-11 mm, 11-16, evt. 8-16 mm og 16-22 mm både i betong og asfalt.

 

Produksjonsmetoden av materialet er tilpasset ressursene på Verrabotn utenfor Trondheim, som består av både naturgrus og fjellstein:

– Det er ikke noe spesielt med fjellet i Verrabotn, så denne metoden vil også kunne brukes andre steder i Norge eller verden med lignende geografi, forteller SINTEF-forsker Kari Aarstad.

Stor miljøgevinst

– Jeg kjenner spesielt situasjonen i Trondheim og Bergen godt. Mye av tilslaget som brukes i Bergen for eksempel fraktes i dag helt fra Mørekysten eller fra områder sør for Bergen. Man må generelt stadig lenger ut av byen om man ikke skal bruke kun knust fjell til betongen, som fort blir kantete og kvast hvis man ikke bruker riktig knuseteknologi, og derfor vanskeligere å jobbe med, forteller SINTEF-forskeren.

Ved å frakte det over korte distanser, og helst med båt, kan man spare miljøet for store klimagassutslipp.

Distriktssjef i asfaltprodusenten Peab, Ole Martin Woldseth, forteller at for hver 100 000 tonn de leverer til Trondheim med båt fra Verrabotn, vil man spare samfunnets veier for 7500 tungtransportbiler. En båt tar nemlig 800-1500 tonn,  mens en lastebil tar 30 tonn.

Knust tilslag Verrabotn

Slik ser det nye tilslaget ut. Knust fjell – uten de skarpeste kantene. Dette blandes med grus fra samme forekomst. Foto: SINTEF.

Viktig å være rund i kantene

Den nye metoden går ut på å lage tilslag ved å knuse stein fra fjell i området slik at det får en best mulig form, altså rund, ikke lang og flisete. Denne skal så settes sammen med naturgrusen fra forekomsten, i en skreddersydd blanding som blir optimal for bruksområdet. Denne trenger ikke videre bearbeiding.

– Dette er ikke revolusjonerende teknologi, men handler om å utnytte det som er tilgjengelig på en lur måte. Utfordringen blir å finne en metode å produsere tilslaget på som er økonomisk. Deretter må vi finne et blandingsforhold som sikrer at man kan bruke det til å lage en god støpelig og bestandig betong, forteller Aarstad.

Anslår tidobling av produksjonen

Det er Peab som eier forekomsten i Verrabotn, den består av både steinbrudd og en av Norges største naturgrus-ressurser. Forekomsten er så stor at selv med en produksjon på 2-300 000 tonn i året vil man kunne lage tilslag i mange tiår her.

I dag produserer de årlig 20-30 000 tonn tilslag til asfalt, men regner med å kunne tidoble dette med den nye metoden. I tillegg vil tilslag produsert med den nye teknologien også tilfredsstille kvalitetskravene til betong, som er strengere enn for asfalt.

– Lykkes vi blir det både mer økonomisk og praktisk å produsere hele året. Den økte produksjonen vil bety flere arbeidsplasser i Verrabotn, antakelig fem til seks årsverk, forteller Ole Martin Woldseth i Peab.

Seniorforsker