Til hovedinnhold

– Kanskje ville vi få se på forhånd at vi på enkelte framtidige felt kan redusere kjemikaliebruken sterkt i forhold til på dagens felt, ja kanskje få vite at det holder med en liten dose frostvæske hver 14. dag. En slik avklaring kan i gitte tilfeller føre til at feltutbygginger som før ble vurdert som ulønnsomme, likevel blir lønnsomme, sier Fotland.

Viktig bit, men ikke den eneste
StatoilHydro-spesialisten opplyser at verktøyet for oljeanalyser som Hyades-deltakerne har tatt mål av seg til å lage, vil være en viktig forutsetning for at slike  forhåndsavklaringer skal bli noe av.

– Men også andre ting må plass. Blant annet må vi vite mer om hvilken effekt ulike strømningsforhold har for hydratdannelsen, sier Fotland.

Manipulering av problemoljer neste?
I det øyeblikk forskere klarer å sirkle inn de komponentene som gjør den problemfrie oljen problemfri, vil en ny og interessant problemstilling dukke opp, ifølge SINTEF-forsker Sylvi Høiland:

Spørsmålet om det vil gå an å blande fabrikkproduserte kopier av de innsirklede nøkkelkomponentene inn i ”problemoljen” – som en erstatning for ”frostvæske”.

–  En spennende tanke. Men dette er langt lerret å bleke, sier Høiland.

Grønn oppskrift fra naturen
SINTEF-forskeren forklarer at det finnes slike nøkkelkomponenter som er kommersielt tilgjengelige i dag, men at disse er giftige og ikke kan benyttes på norsk sokkel på grunn av de strenge miljøkravene vi har her.

– Dersom vi klarer å identifisere de naturlige bestanddelene i oljen, vil vi ha et godt utgangspunkt for å spesialdesigne miljøvennlige alternativer, sier Høiland.

Studerer viktige vekselvirkninger
Hyades-prosjektet er en videreføring av forskning som Norsk Hydro tok initiativet til rundt år 2000.

Ifølge Høiland har professor Tanja Barth ved UiB vært en viktig bidragsyter helt siden starten, med sin kunnskap om hvilke molekyler som finnes i olje. Kjemikerne ved SINTEFs Bergens-kontor, som alle er utdannet ved UiB, bidrar med ekspertise på vekselvirkninger mellom hydratene og molekylene.

– Vi har pløyd ny mark ved å vise hvordan disse vekselvirkningene kan studeres på laboratoriet, forklarer seniorforsker Sylvi Høyland ved Bergens-kontoret til SINTEF Petroleumsforskning.