Til hovedinnhold

Først tegnes produktet på datamaskin – og vips kan det ”printes” ut i tre dimensjoner i metall! Disse fysiske objektene er resultater av praktisk trening på lagvis oppbygging av metallobjekter ved hjelp av metallpulver som varmebehandles. Treningsarena er laboratoriet til Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk ved NTNU. Foto: Svein Tønseth

Målet for prosjektet er å utvikle en helautomatisk produksjonsprosess som starter med såkalt additiv teknologi (lagvis oppbygging av metallobjekter ved hjelp av metallpulver som varmebehandles), og der produktemnene bearbeides videre med avansert maskineringsteknologi.


Mer effektive støperier


Ifølge Roald Karlsen, forskningssjef ved SINTEF Raufoss Manufacturing, er denne teknologien relevant for alt fra tilvirkning av avanserte støpeverktøy på den ene sida, til produksjon av komponenter og ferdige produkter i mekanisk industri, subsea- og aerospace-industrien på den andre.

– Pulverteknologien gjør det blant annet mulig å lage en ny generasjon formverktøy, der kjølekanalene kan legges på andre steder enn det som har vært mulig til nå. I sin tur betyr dette at formene kan åpnes tidligere, med mindre ventetid til avkjøling av støpegodset. Dermed vil støperiindustrien spare tid og penger, sier Karlsen. 
 
Hjemflagging av produksjon

– Denne teknologien, sammen med kunnskapen om hvordan vi utnytter den, gjør det også mulig å flytte selve verktøyproduksjonen fra lavkostland og hjem til Norge igjen, legger han til.

Savner parallellkjøring

Som prosjektkoordinator får SINTEF Raufoss Manufacturing legge premissene for hele den felleseuropeiske forskningsinnsatsen i prosjektet.

– Malurten i begeret er at vi dette året ikke får noen BIA-etappe gående parallelt med EU-prosjektet. Hadde vi hatt det, ville den nye kunnskapen blitt spredd ut i mange flere norske bedrifter, sier Karlsen.

– Mager trøst

Han legger også til at EU-prosjektet er mager trøst for de norske kunnskapsmiljøene som jobber med annen kostnadsreduserende produksjonsteknologi for vareprodusenter, som robotisering og annen generell automatiseringsteknologi.

Fra forrige utlysingsrunde i BIA har SINTEF med seg fem norske vareproduserende bedrifter i et utviklingsprosjekt viet den samme teknologien som EU-prosjektet.

– Viktig samspill

– Samspillet mellom nasjonale og internasjonale prosjekter er viktig for å opprettholde og øke konkurransekraften til norske industribedrifter. Vi tar med oss industrikonsortiene fra BIA inn i EU-prosjekter, og vi bruker BIA-prosjekter til å industrialisere forskningsresultater fra EU-prosjektene. For en konkurranseutsatt industri som vareproduksjon har vi derfor ikke råd til et hvileskjær på den nasjonale arena. Vi klarer heller ikke å opprettholde forskningsmiljøene når de nasjonale midlene blir borte, sier Karlsen.

Håper på Giske

– Nå blir det viktig å sørge for at BIA er på skinnene igjen med ny utlysning til høsten. Vi setter vår lit til at Trond Giske ser alvoret og ordner opp i dette, sier forskningssjef Roald Karlsen.

Av Svein Tønseth