Til hovedinnhold

Kartlegger tøff arbeidshverdag i nord

Kartlegger tøff arbeidshverdag i nord

Publisert 17. desember 2013
Gruvearbeiderne på Stjernøya i Finnmark ble nylig overvåket av sensorer både i og utenfor kroppen. Målingene skal gi ny kunnskap om de fysiske utfordringene for industriarbeidere i nordområdene.
Main intro image
Mørke, kulde og vind på Sjernøya i Finnmark: Forskere måler de fysiske utfordringene som gruvepersonell i arktis utsettes for - både i og utenfor laben. Foto: Øystein Wiggen/SINTEF.

Nå gjenskapes forholdene under kontrollerte betingelser i fysiologi-laben til SINTEF. Målingene som gjøres er de mest avanserte forskerne her har utført på et menneske. Mens forsøkspersonen blir satt til å utføre en rekke arbeidsoppgaver inne i klimakammeret, har forskerne sine øyne -  og sensorer – rettet mot det som skjer med “radarblikk”.

Dette er et ledd i arbeidet med å kartlegge helsa og de fysiske utfordringene til gruvearbeidere i nordområdene. Fra før vet vi at arbeidere blir lettere slitne når det er kaldt. Det øker risikoen for både skader og ulykker. Men hvor går grensa for hva vi tåler, og hva kan vi gjøre for å unngå at kulde og belastning medfører økt risiko? Det blir nyttig kunnskap for industrien som nå skapes i nordområdene og som på sikt vil bidra til utvikling av både bekledning og arbeids-prosedyrer.

Sensor-rekord

I jakten på svaret er derfor forsøkspersonen utstyrt med et tyvetalls sensorer.

–I denne studien samler vi inn rekordmange data. Dette vil gi oss verdifull informasjon om relevante fysiologiske parametere ved arbeid under tøffe klimaforhold, sier forsker og fysiolog Øystein Wiggen i SINTEF helse.

Trådløse sensorer i nettverk: Ingen fysiologiske data går forskerne forbi med denne utrustningen. Foto: Øystein WIggen.

Trådløse sensorer i nettverk: Ingen fysiologiske data går forskerne forbi med denne utrustningen. Foto: Øystein Wiggen/SINTEF.

Forskerne måler blant annet personens muskelaktivering, gjennom å lese av de elektriske signalene fra muskler i arbeid (EMG). Samtidig måles muskelens metabolisme – eller oksygenforbruk (NIRS). I tillegg måles hudtemperatur, kjernetemperatur og puls. Studiet er et tverrfaglig samarbeid med forskere fra Bevegelsesvitenskap ved NTNU, som har tung ekspertise innenfor disse målemetodene.

–Målingene skal gi oss ny og svært presis kunnskap om hva for eksempel temperaturvariasjoner betyr for personens ytelse. Dette er anvendt og praktisk rettet grunnforskning, forklarer Wiggen.

Tallene som i dag registreres her i laben, skal senere kobles opp mot målinger som forskerne gjorde under feltarbeid i november. Det ble gjort i samarbeid med industripartneren Sibelco, som drifter gruva på Stjernøya i Finnmark.

–Stjernøya er et åpent dagbrudd som ligger på toppen av et fjell på 700 meters høyde. Samtidig skjer all lasting og lossing av stoffet som utvinnes, blant annet Nefelin, ved kaianlegget på havnivå. Med andre ord: de som arbeider her må tåle røff eksponering med både vind, kulde, regn og snø.  De ansatte var derfor verdifulle forsøkspersoner for oss, sier Wiggen.

Resultatene fra forsøkene skal bli en del av prosjektet Mine Health, hvor forskningspartnere fra alle de nordiske landene og Russland deltar med studier retta mot både kulde, vibrasjoner, støv og ergonomi.

I kontrollerte omgivelser

Det arbeidsfysiologiske laboratoriet ved SINTEF, er sentralt i arbeidet med å studere hva som skjer med temperatur og varmebalanse i kroppen vår – under svært ulike omgivelsesforhold.

For å få så realistiske målinger som mulig, er laboratoriet utstyrt med to klimakammer med mulighet til å regulere omgivelsestemperatur fra minus  til pluss femti grader celsius. Det kan også regulere

I dette klimakammeret kan forskerne gjenskape de tøffeste forhold. Dette er derimot et forsøk som foregår i behagelige fem grader.

I dette klimakammeret kan forskerne gjenskape de tøffeste forhold. Dette er derimot et forsøk som foregår i behagelige fem grader. Foto: SINTEF.

både luftfuktighet og vind. I tillegg er det laboratoriet utstyrt med et tredje rom med basseng. Her kan vanntemperaturen  styres fra 2°C til 20°C, og med omgivelsestemperaturen ned til -10 °C med vindeksponering.

Mens forsøkspersonen utfører de oppgavene han er satt til, måles kroppstemperatur, hjertefrekvens, oksygenopptak, lungefunksjon, metabolisme og muskelkraft.

–Med lett bærbart utstyr kan de fleste målingene også gjennomføres i felt eller på arbeidsplassen, og det er sånn vi skaffer oss realistiske data som vi kan sammenlikne med målingene vi gjør i laben, forklarer Wiggen.