Til hovedinnhold
Norsk English

Kartlegger spillevaner etter automatforbudet

Før forbudet mot gevinstautomater satset hver nordmann i gjennomsnitt 8 200 kroner årlig på regulerte lotteri og pengespill. Etterpå har tallet sunket til 5 800 kroner. Nå skal SINTEF måle om forbudet har gjort oss mindre spilleavhengige eller om vi for eksempel deltar mer i uregulerte pengespill på internett i stedet.

Seniorforsker Inger Johanne Bakken ved SINTEF Helse er prosjektleder for undersøkelsen som skal kartlegge våre spillevaner. Foto: Thor Nielsen

Foreløpige tall fra Lotteri- og stiftelsestilsynet viser at årsomsetningen for de regulerte lotteriene og pengespillene i Norge sank med nær 11 milliarder kroner i kjølvannet av automatforbudet.

– Omsetningen er nå tilbake på 2001-2002-nivå, opplyser informasjonssjef Rune Timberlid i Lotteri- og stiftelsestilsynet.

10 000 spørreskjemaer
Forbudet mot de tradisjonelle gevinstautomatene ble innført 1. juli 2007. Året før var omsetningen i de regulerte lotteriene og pengespillene 38 milliarder kroner. Med andre halvår i 2007 automatfritt, endte 2007-omsetningen på 27 milliarder kroner.

Nå har Lotteri- og stiftelsestilsynet gitt SINTEF Helse i oppdrag å måle hva som har skjedd med folks spillevaner etter at automatforbudet kom. I disse dager mottar 10 000 tilfeldig utvalgte nordmenn et spørreskjema som ledd i den landsomfattende undersøkelsen.

Nedgang – eller bytte til ny arena?
Tall fra Lotteri- og stiftelsestilsynet viser at ingen av de andre pengespillene fikk noen stor økning etter at gevinstautomatene ble inndratt. I tillegg sank antall innringninger til ”Hjelpelinjen for spilleavhengige” da automatene forsvant.

Svarene i undersøkelsen vil vise om befolkningens spilleproblemer virkelig har avtatt, eller om vi i stedet lar trangen til pengespill få utløp gjennom nettpoker eller andre internettspill med pengepremier.

62 000 voksne har hatt problemer
SINTEF Helse gjennomførte en tilsvarende undersøkelse i februar og mars 2007, det vil si før automatforbudet trådte i kraft.

Svarene viste at 1,7 prosent av alle voksne i Norge – 62 000 mennesker – har eller har hatt problemer med pengespill.

– En unik situasjon
Norge var ett av de landene der spilleautomater var lettest tilgjengelig. Automatene sto for over halvparten av omsetningen i det regulerte pengespillmarkedet.

– Undersøkelsen er trolig den første i verden som gjør det mulig å kartlegge hvordan folks spillevaner påvirkes når et dominerende pengespill plutselig forsvinner, sier SINTEF-forsker Inger Johanne Bakken som leder arbeidet med undersøkelsen.

– Viktig at alle svarer
For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, oppfordrer forskeren alle som mottar skjemaet til å svare. Hun sier det er viktig at folk svarer, uansett om de har spilt pengespill eller ikke.

Spørsmålene gjelder spilleatferden etter 1. juli i fjor – det vil si etter at gevinstautomatene forsvant og før Norsk Tipping starter utplasseringen av sine nye spilleterminaler i løpet av høsten 2008.

Av Svein Tønseth